Et forsvar for bruk av teletorget

Dette innlegget ble først publisert i november 2017.

-----------

I de siste dagene har det haglet negative kommentarer om Misjonen Jesus Legers bruk av teletorget til kr 14 per minuttet (hvor MJL får kr 9,80). Vi startet med teletorg i 1992.

Sist ut var redaktør Vebjørn Selbekk i sin leder «Bønn mens taksameteret løper» (Dagen 06.11). Bønn skal ikke koste noe. Å ta penger for forbønn er en ubibelsk praksis.

Noen kaller det for er en moderne form for avlat, en forretningsvirksomhet. Bønnearbeid skal bygges på frivillighet. Før vi går inn på bibeltekstens mening, må jeg få forklare hvordan vi ser på bruk av Teletorget.

Teletorg er tuftet på frivillighet og rettferdighet. Når noen ringer til oss for å få forbønn, får de høre at «det koster kroner 14 fra du får svar». Da kan den syke selv bestemme om de vil ringe eller å la være å gjøre det.

Den syke kan da sende oss et brev eller en e-post for å be om forbønn. Vedkommende kan da i stedet komme på møter rundt om i landet hvor jeg taler og ber for syke. Her er det vanligvis ikke inngangspenger, kun kollekt (noe jeg kaller frivillig tvang).

Det koster heller ikke noe å få time til forbønn på Mirakeltorsdager på vårt senter, men vi appellerer til folk om å gi, slik man gjør i nesten alle kristne sammenhenger.

I fjor sendte vi 177.000 brev til folk som ringte til oss eller kontaktet oss på annen måte. Portoutgiftene var på langt over en million. De som ringer teletorget, er med på å betale porto for brev og bønneduk som de selv har bedt om.

De er også med på å betale lønn til de nærmere 20 som er på vår lønningsliste, flere av dem tar telefoner og svarer på brev. Vi kan ikke basere oss kun på frivillige gaver når telefonen tar så mye av vår arbeidsdag.

Vi har måttet ansette folk til å arbeide for oss på grunn av de mange som ringer og skriver til oss. Forresten - hvorfor skal andre betale for den utgift som innringerne påfører oss? Er det ikke mer rettferdig at brukeren av en tjeneste betaler for tjenesten og ikke legger byrden på andre? Mange vil nyte, men få vil yte.

Kanskje er dette frukten av at Den norske kirke har sittet på statens fang i mange hundre år? MJL har ikke noen støtte fra staten slik Den norske kirke og Dagen har. Dette til tross: MJL sparer staten for millioner kroner hvert år takket være kansellerte operasjoner og behandlinger.

Syke har opplevd en guddommelig behandling gjennom forbønn fra oss. Teletorg er en rettferdig og grei ordning i dagens Norge. Flere har sagt at de da får frimodighet til å ta av vår tid, når de selv betaler for det.

For å komme inn på vår Telekirke hver onsdag kl. 20 eller 21, koster det vel 100 kroner fra fasttelefon (noe mer fra mobiltelefon). Av disse får MJL 74 kroner.

Resten går til moms til staten og noe til et annet selskap. Dette er en moderne måte å ta opp kollekt på, samtidig får jeg forkynt evangeliet til frelse og helbredelse for mange nordmenn som ringer inn for å høre et budskap og få forbønn.

Hvert år blir flere hundre frelst og flere blir helbredet i Telekirken. Folk får først høre prisen og kan velge fritt om de vil gå inn der. Folk blir vant til å gi sin støtte til MJL ved å delta på Telekirken.

På Mirakellørdager koster det kr 200 å komme inn. Staten forlanger at vi tar inngangspenger siden vi fikk momsrefusjon på 4,2 millioner for helbredelsessenteret til en pris på 28 millioner (2008).

MJL får 160 kroner mens staten får 40 kroner per inngangsbillett. Dette har ikke folk forstått. Vi har fått masse kritikk for det, både i TV 2 og i diverse aviser og blad - og fra tusenvis av andre nådeløse kritikere.

Hykleriet er åpenbart: Det holdes møter, seminarer og konferanser mange steder i landet hvor det koster mange hundre kroner for å delta - og her ber de for syke! Men det er bare vi som blir kritisert. «Forbønn skal være gratis, gratis, gratis!» roper mange. Jeg lukter materialisme og gjerrighet lang vei.

Selvsagt er det frivillig hva folk skal bruke pengene sine på! Tanken blir da slik: «Det er greit at du drar til Syden to-tre ganger i året til 50.000 kroner, men du får ikke lov til å gi et par hundre kroner til MJL gjennom teletorget!

Det er en forferdelig utnyttelse av syke og sårbare mennesker, business.» Misforstått omsorg! Mange hundre blir hvert år frelst og helbredet gjennom teletorget. Det virker ikke som om Gud bryr seg...

Forresten - hva med legers honorarer og store fortjeneste på medisiner og behandlinger som syke og svake må betale for? Prinsipielt sett må jo det også være «en utnyttelse av syke og sårbare mennesker».

«For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» Dette er Jesu mest misforståtte ord. Det tas til inntekt for et syn at misjonsarbeidet skal være gratis, særlig gjelder det bønn for syke.

De som sitter på pengesekken, elsker å sitere dette ordet. I Matteus 10:1 står det at Jesus ga disiplene «makt ... til å helbrede alle slags sykdommer og plager».

Jesus sier videre at det kun er «makten» som er gratis, men ikke arbeidet: «Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Mat 10:7-8)

Hva hadde disiplene fått som de skulle gi videre for intet? Kraften som helbreder, selvsagt - ikke arbeidet! Altså blir det galt å si: «Jeg har fått en nådegave til å helbrede. Hvis du blir frisk gjennom denne kraften, skal jeg ha 500 kroner fra deg.»

Da selger man nådegaven eller helbredelsen, og man tar æren fra Gud. Hvis Jesus mente at arbeidet, bønn for syke, skulle være «for intet», gratis, må ikke bare arbeid i forbindelse med bønn for syke være gratis, men også forkynnelse.

Jesus nevner begge deler samtidig. Dette liker ikke forkynnerne å høre. For de krever betaling for arbeidet med å forkynne.

Men hvorfor kan ikke forbederen kreve penger for arbeidet med å be da? Både forkynnelse og bønn kaller Jesus for arbeid. Hvor står det at det er mer hellig å be for folk enn å forkynne for folk?

Hvis Jesus mente at arbeidet skulle være gratis, vil det være galt å ta opp kollekt på møtene, for da var det ikke helt gratis likevel. Og da vil det være galt for en forkynner å kreve honorar for forkynnelsen!

Arbeideren skulle ha lønn. Hvorfor tror jeg at dette er den rette tolkningen av disse ordene av Jesus?

Jesus gir disiplene et godt råd med på misjonsturen: De skulle ikke ta med gull, kobber, skreppe eller ekstra klær og sko (Mat 10:9-10). Hvorfor? Jesus svarte på det: «For arbeideren er sin lønn verd.» (Mat 10:10. Se også Luk 10:7.)

Lønn - altså skulle de ta lønn for det de gjorde. Ifølge Paulus har predikanten «rett» til å ta lønn, kreve «vederlag» for arbeidet (1 Kor 9:12.18).

For Gud har «fastsatt for dem som forkynner evangeliet at de skal leve av evangeliet» (1 Kor 9:14). Noen ganger satte Paulus lønnskravet så høyt at han kaller det for å «plyndre» menigheter (2 Kor 11:8).

De som benytter forkynnerens og forbederens tid, bør også betale ham for arbeidet. Dette er lønn. Satt på spissen: Her er det ikke snakk om frivillighet, men krav om kompensasjon for arbeid.

Av en omsetning på 17,7 millioner i fjor, kom bare 2,7 millioner fra teletorget. Resten var gaver og kollekter. MJLs arbeid har, fra starten i 1990, gitt rike frukter.

Vi har 22 grener på vårt «misjonstre». Hittil har vi bygd 24 barnehjem med plass til 2000 foreldreløse barn i India. Vi har hittil bygd elleve brønner til de kasteløse der i landet. Vi støtter en spedalsk koloni utenfor Chennai og innfødte evangelister i India.

Vårt tv-program «Miraklet er ditt» går over 123 land, bare for å nevne noen av våre 22 prosjekter. Bare Gud vet hvor mange tusen som blir frelst og helbredet over store deler av verden takket være den hjelpen vi får fra våre støttepartnere. Og takket være inntekten fra Teletorget.

Sa ikke Jesus noe om at det er på frukten treet skal kjennes - ikke på metodene?