Debatt
FORBEDRING: Det er lett å harselere med konseptet «nyttårsforsett» tidlig på nyåret, skriver Daniel Joachim H. Kleiven.
Gorm Kallestad
Et forsvar for nyttårsforsettet
Nyttårsforsetter har et dårlig rykte. Beste argumentet for dem er likevel at alternativet er verre, og nevrologisk kunnskap kan hjelpe oss til å finne oppnåelige forsetter.
Det er lett å harselere med konseptet «nyttårsforsett» tidlig på nyåret. Det har blitt et vanlig ritual at treningssentre fylles med nye rekrutter, lange boklister utformes for året, mens faster fra sosiale medier og banebrytende nye vaner skal dannes.
Spol det hele en måned frem, og køene på treningsapparatene overtas av støttemedlemskap, mens bøker og løfter støver ned og omdannes til en dyp kilde av dårlig samvittighet.
Når enkelte undersøkelser viser at så lite som 12 prosent klarer å gjennomføre nyttårsløftet, virker dessuten opplevelsen av mestring til å overskygges av strømmen av skam. Hva er da vitsen?
