Et foster har arverett til tronen

Grunnloven fastslår at et foster har arverett til tronen og at det får en plass i arverekkefølgen ved fødselen.

I Grunnlovens paragraf 6 heter det: «Den ufødde har og arverett og barnet tek sin plass i arvefølgja så snart det kjem til verda.»

Dessuten fastslår Arveloven at et ufødt barn har arverett. Et foster kan følgelig være arving til eksempelvis 100 milliarder kroner.

I Arvelovens paragraf 66 andre ledd fastslås det som vilkår både for legalarverett og tertamentsarverett at arvingen lever ved arvelaterens død eller er «unnfanget og senere fødes levende».

Følgelig inntreffer arveretten ved unnfangelsen. Det eneste vilkår for at den senere fører til arv er at unnfangelsen fører til fødsel, personnummer, bankkonto mv. Norges lovgivere har altså besluttet at et unnfanget foster er et selvstendig individ. I en abortsituasjon kan det dermed antas å være en interessekonflikt mellom to parter: Mor ønsker å avslutte svangerskapet, mens fosteret må antas å ønske å leve.

I vårt gjennomregulerte samfunn er det en etablert rett at enhver konflikt mellom parter med ulike interesser skal besluttes av en tredjeinstans; jordstyret, ligningsnemnda, forliksrådet, tingretten eller abortnemnda. Sistnevnte beholdes i Regjeringens forslag til ny abortlov, og grunnen må antas å være at en abortsituasjon dreier seg om liv og død og at beslutningen må tas av en tredje instans basert på et sett av kriterier.

Det anses som utenkelig at en av partene kan ta beslutningen alene dersom det eksisterer en interessekonflikt mellom de to partene. Samfunnet vil ikke tillate det – unntatt i en abortsituasjon hvor konflikten dreier seg om liv eller død.

Det å kjempe for sjeldne dyrearter og fugleegg er engasjerende, men blir mindre meningsfullt om vi ikke samtidig kjemper for barnet i mors liv, som ikke kan anses som mindre verdifullt enn fugler og dyr.

Jeg er villig til å kjempe hardt for menneskerettene slik de er nedfelt i FNs menneskerettserklæring – i alle deler av verden. Men det går ikke an å se bort fra at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, politisk frihet og religionsfrihet som nevnes i paragraf 19 alle er avhengige av det mest grunnleggende: Retten til liv.

Det er lett å ha forståelse for selve grunntanken i kvinnebevegelsens krav om selvbestemt abort; for kvinnen å bestemme selv «over sin egen kropp». Men samtidig har ingen politiske partier som hevder at fosteret er en del av kvinnens kropp foreslått noen endringer vedrørende fosterets rettigheter i Grunnlovens paragraf 6 eller Arveloven.

Fosteret er et selvstendig individ og har følgelig krav på vern også både før uke 18 og uke 12.

Det eneste som skal aborteres, er min likegyldighet

Preses Olav Fykse Tveit formidler ikke et tradisjonelt kristent syn på fosteret i sin kommentar til ny abortlov