Et historisk overtramp mot kirken som «hellig rom»

Det var jeg som holdt prekenen på den noe uvanlige nyttårsgudstjenesten i Herøy kirke. I kirken som nettopp hadde tatt imot et medmenneske i nød, i tråd med tradisjonen om at kirken er en trygg havn å søke til for mennesker i pressede situasjoner, slik som Suel Kassembo befinner seg i nå.

Styresmakter og andre har respektert at i kirkerommet skal det være fred og det skal ikke brukes voldsmakt. Det er mer enn fortvilende å se at denne humanitære tradisjonen nå utfordres av norske myndigheter.

Suel har levd størstedelen av sitt liv i Herøy og Norge, det er her han har hele sitt nettverk. At han stadig ikke får asyl er vanskelig å forstå. Det at han nylig valgte å gå i kirkeasyl, viser at han har kommet i en fortvilet situasjon. Sterke menneskelige hensyn tilsier at han burde kunne bli værende her. Han har hele tiden fortalt den samme historien, og når han endelig klarer å skaffe dokumentasjon på det, er responsen at han skal sendes ut.