Et hjem med hvile

Tidligere i dag satt jeg i min «stille tid» og grunnet på et ord fra Salmene. Så hørte jeg magen rumlet, jeg kom på tre ting som jeg bare måtte skrive inn på handlelisten og en telefon jeg avviste i går som jeg måtte huske å ringe opp igjen i dag. Jeg strakte meg etter telefonen som jeg hadde lagt et stykke unna, fordi den ikke skulle få distrahere den «stille tiden» min. Klassisk? Eller er det bare meg?

Jeg blir minnet om tankeøvelsene jeg lærer sønnen min for tiden, å sende de dumme tankene videre på toget for så å huske på de gode tingene. Han har hatt mye nattskrekk i det siste. Jeg må rett og slett tvinge tankene mine vekk fra rumlende mage, ukehandel og telefon fordi denne stunden er Herren sin.

I min litt oppgitthet over å innse hvor avhengig jeg er av å hele tiden tenke på neste steg, arbeidsoppgaver og lister på telefonen min, så blir jeg minnet om en nydelig undervisning jeg hørte før jul om shabbat, det hebraiske navnet på sabbaten, hviledagen.