Et kall til handling

I Karlsruhe var vi samlet – som globale borgere midt i klimakrise, flyktningkrise, krig, flod, matmangel – samlet mot dette overveldende som likevel bare er noen av de store dilemmaene vi må forholde oss til.

Det var likevel godt å være samlet med representanter for kirker over hele verden, alle samlet som enhetlig økumenisk fellesskap i Jesus Kristus.

Generalforsamlingen adresserte situasjonen i verden, og var klar på at vi, som kristne i et globalt kirkefellesskap, har et særskilt ansvar til å handle. Og at dette løftet kan vi ta i fellesskap – løfte fram håp, men likevel vissheten om at det ligger tunge tak på våre skuldre. Kristi kjærlighet beveger oss, men da må vi la oss bevege – og vi må stå sammen!

I Karlsruhe, kjente vi på opplevelsen av at vi er 550 millioner kristne mennesker som står sammen, og det er sterkt. Det fornyet håpet og troen på at Kristi kjærlighet er sterk nok til å bevege verden til forsoning og enhet.

I Karlsruhe forpliktet delegatene seg til å jobbe sammen med mennesker som har gode intensjoner og inviterte alle til å bli pilegrimer sammen.

Krevende prosesser

Under overskriften «A call to Act Together» heter det at «vi vil finne styrke til å handle ut ifra en enhet fundert i Kristi kjærlighet (...) for den gjør oss i stand til å lære de tingene som skaper fred, forvandle splid til forsoning og arbeide for helbredelse av vår levende planet».

Nå kreves handling!

Vi oppfordres til å be «La din vilje skje på jorden som i himmelen». Som kirkene sammen har vi et globalt ansvar for å bry oss, et ansvar som KV i høyeste grad forsøker å være seg bevisst. Nettopp derfor har det vært avgjørende at representanter fra hele verden har møttes for å bevisstgjøre seg på og komme med fellesuttalelser og løsninger på de utfordringene vi står ovenfor.

Klimakrise, krig og Midtøsten

Generalforsamlingen oppfordret alle medlemskirker og økumeniske partnere rundt om i verden til å vie klimakrisen den oppmerksomheten som en krise av slike dimensjoner fortjener, både i ord og handling. Samtidig må vi forsterke vår innsats for å kreve nødvendig handling fra våre respektive regjeringer innen den nødvendige tidsrammen for å begrense global oppvarming til 1,5°C-målet og for å møte vårt historiske ansvar overfor fattigere, mer sårbare nasjoner og samfunn.

Generalforsamlingen fordømte den russiske invasjonen av Ukraina og fornyet oppfordringen om våpenhvile – til umiddelbar tilbaketrekning av russiske tropper.

«Vi samler oss i bønn for alle ofrene i denne tragiske konflikten i Ukraina, i regionen og over hele verden. Vi ber om at deres lidelser må opphøre og at de må bli trøstet og reist opp igjen, slik at de kan leve trygge og verdige liv. Vi vil forsikre dem om kjærligheten og solidariteten til Kirkenes Verdensråds globale fellesskap av kirker», heter det i uttalelsen.

Flere av delegaten var tydelige på at verden samtidig ikke må glemme de andre krisene – migrasjon, fremmedfrykt, rasisme – andre land hvor krig har pågått lenge. De problematiserte det som kan kalles «Europas dobbeltmoral», opplevelser av at vi gir ukrainske flyktninger «fast track» over grensene – samtidig som flyktninger fra andre land i verden bråstoppes på grensa.

Konflikten i Midtøsten

«Kirkenes Verdensråd ser på Midtøsten-regionen som stedet for den historiske opprinnelsen til vår tro der Jesus Kristus ble født, korsfestet og gjenoppsto. Det verdensomspennende økumeniske fellesskapet har alltid søkt å være i aktiv solidaritet med de kristne i Midtøsten som lever i fortsettelsen av en ubrutt linje av trofaste kristne vitner i de multireligiøse kontekstene i deres land, og gir viktige bidrag til det levende mangfoldet og utviklingen av deres samfunn.» Slik innledes uttalelsen «Seeking Justice and Peace for All in The Middle East».

Biskop Ingeborg Midttømme inn i styret for Kirkenes Verdensråd

Uttalelsen bekreftet Israels rettmessige plass i fellesskapet av nasjoner, og anerkjenner landets legitime sikkerhetsbehov. Samtidig anerkjenner den palestinernes rett til selvbestemmelse. Den er tydelig på at den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene siden 1967 er ulovlig ifølge internasjonal lov, og at bygging og utvidelse av bosetninger i de okkuperte områdene må ta slutt med umiddelbar virkning.

Kristi kjærlighet beveger verden

«Vi – Kirkenes Verdensråds fellesskap – lever og vitner i en verden som på en og samme tid er Guds vakre skaperverk og ødelagt av økologisk krise, krig, pandemi, systemisk fattigdom, rasisme, kjønnsbasert vold, menneskerettighetsbrudd og mange andre lidelser. Inspirert av temaet for generalforsamlingen er denne enhetserklæringen skrevet med pastoral stemme. Den søker å gi håp til kirkene og verden i deres situasjon.

Den er grunnlagt i tillit til Guds utrettelige kjærlighet og begynner der, med kjærligheten som aldri forlater oss. Den reflekterer over betydningen av den uforferdede kjærligheten, åpenbart i Kristus og tent av Den Hellige Ånd for den økumeniske bevegelsen. Den utfordrer kirkene til å leve og be for enhet, inspirert og oppmuntret av en slik kjærlighet som denne. Det utfordrer også våre kirker til å forplikte seg til å vitne og arbeide sammen for forsoning av alle ting i Kristus.»

Slik oppsummerer Kirkenes Verdensråd og setter retning for vår arbeid som globalt økumenisk kirkefellesskap i årene framover.

Et fellesskap som forandrer

Det har vært pekt på at klimakrisen og verdenssituasjonen er så dramatisk at alle kirker nå er nødt til å komme sammen og være et kristent vitnesbyrd.

Vi som har vært her får sterkt inntrykk av akutt krise når vi møter folk fra hele verden, og kanskje særlig mennesker fra Ukraina og Pakistan. Samtidig får vi bredere perspektiv når vi er sammen, for det er krig i mange land, selv om Ukraina er det vi hører mest om. For eksempel er palestinerne i en dramatisk situasjon, og dette har KV utformet en sterk uttalelse rundt.

Slik ble Kirkenes Verdensråd stuerent

Vi som deltok fra Norge er inspirert og utfordret etter generalforsamlingen. Fellesskapet med rundt 4.000 brødre og søstre fra hele verden har vært en stor bekreftelse på vår enhet i Kristus.

Jesu bønn i Johannes 17,21, «Må de alle være ett», er bekreftet gjennom gudstjenester, fellesskaps- og bibelgrupper, og ikke minst i de mange og viktige samtalene. Gamle vennskap er blitt styrket og nye er etablert, – og vi erfarer, vi hører sammen.

Vi er bedre sammen enn hver for oss, og vi får til mere sammen enn vi gjør hver for oss.

Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet

Pinsevenner og økumenikk