Et kirkesplittende bispevedtak
Jeg synes det er gledelig at Midttømme vil fastholde den bibelske ekteskapsforståelsen, nemlig at ekteskapet skal være mellom mann og kvinne. Men kan hun forvalte sitt bispeembete i samsvar med sin overbevisning? Nei.
Biskop Ingeborg Midttømme viser i Dagen (11/5) til Bispemøtets enstemmige vedtak i 2013. Det konkluderer med at Den norske kirke kan leve med to ulike syn på forståelsen av ekteskapet og at dette ikke er kirkesplittende. Midttømme fastholder fortsatt dette. Samtidig understreker hun: «To syn har kun sin berettigelse så lenge det er rom for ulik praksis mellom oss som er satt til å forvalte følgene av dette vedtaket.»
Jeg synes det er gledelig at Midttømme vil fastholde den bibelske ekteskapsforståelsen, nemlig at ekteskapet skal være mellom mann og kvinne. Men kan hun forvalte sitt bispeembete i samsvar med sin overbevisning? Nei. Midttømme møtte virkeligheten da hun ikke ville presteordinere en kvinne som skulle gifte seg med en annen kvinne.
Annonse
En liberal biskop i et annet bispedømme sa seg straks villig til å foreta ordinasjonen, noe Midttømme ikke kan hindre. Midttømme har altså i sin bispetjeneste ingen mulighet til å gjøre sitt syn gjeldende innenfor sitt eget bispedømme.
I en artikkel i Dagen (21/4) satte jeg fram følgende påstand: Der man anerkjenner at et restriktivt og et liberalt syn skal praktiseres som likeverdige, vil det restriktive ikke kunne overleve. Midttømme vil måtte forholde seg til følgende argumentasjon: Når kirken har godtatt to syn, kan man ikke avvise noen som har det motsatte syn av sitt eget. I Den norske kirke er de to syn like gyldige. Å nekte en kvinne som lever i et lesbisk «ekteskap» presteordinasjon, er da en uberettiget forskjellsbehandling, altså diskriminerende. Hvordan vil Midttømme forsvare en slik forskjellsbehandling, dersom hun på forhånd har akseptert at kirken kan leve med to motsatte syn på spørsmålet? Min konklusjon er: Der hvor et restriktivt og et liberalt syn blir ansett som likeverdige, blir det i praksis ikke mulig å forvalte det restriktive synet.
Dersom et restriktivt syn skal vinne tilslutning i møte med et liberalt syn gjennom en demokratisk avgjørelse, kan det imidlertid skje dersom et flertall innser at det liberale har negative følger. Innføringen av røykeloven er et eksempel på dette. De restriktive sa nei til røyking i offentlige lokaler, de liberale ønsket ikke et slikt forbud. Men røykens skadevirkninger ble så overbevisende dokumentert, at det restriktive synet fikk gjennomslag i lovverket.
Det finnes sterke allmenne argumenter for at ekteskapet bør fastholdes som en forpliktende samlivsordning mellom én mann og én kvinne. De to og deres felles barn utgjør en innarbeidet sosial og økonomisk enhet med innbyrdes ansvar for hverandre. All seriøs forskning støtter opp under at barn har det best når de får vokse opp sammen med sine biologiske foreldre som lever i et stabilt forhold.
Dette skjer ikke i et likekjønnet parforhold. Her må befruktningen skje på kunstig vis, for eksempel ved inseminasjon, eventuelt kjøp av befruktet egg og surrogati. Det oppstår et barnemarked, der barnets beste må vike i forhold til voksne menneskers behov.
En kirke har ikke bare et samfunnsperspektiv. Guds fremste vilje er at alle mennesker skal bli frelst. Men vår synd stenger oss fra samfunn med Gud. Derfor kom Jesus til frelse. Jesus døde en stedfortredende død for våre synder. Å tro er å stole på at syndene forlates for Kristi skyld. Troen er en Guds gave som gis av bare nåde. Men syndserkjennelse, tilgivelse og omvendelse hører sammen. Gud vil være Herre i sin kirke. Han styrer ved sitt ord. Ekteskapet mellom mann og kvinne er Guds skaperordning. Det er i prinsippet ubrytelig. Det seksuelle samlivet hører hjemme innenfor denne rammen, og bare der.
Seksuelt samliv mellom to av samme kjønn er uttrykkelig avvist i Bibelen. Ja, det er uforenlig med Guds rike. Det er ikke mulig å innrette sitt liv i strid med Guds vilje og forsvare dette, og samtidig leve i lyset som et Guds barn. Bibelen gjør det klart at vi alle skal stilles for Guds domstol. Dommen blir enten evig liv i samfunn med Gud eller evig fortapelse under Guds vrede.
En kirke som velsigner det som Bibelen kaller synd, villeder til fortapelse. Det er en opprørshandling mot Gud. En kirke som godtar dette, er ingen sann Jesu Kristi kirke. Derfor er bispevedtaket i 2013 i realiteten kirkesplittende.
