Et kongedømme skapt av vikinger og Gud

Kroningen har lange røtter. Den første kristne keiser Konstantin ble utropt i York i 306. I en middelalderlegende bringer Josef av Arimatea Den hellige gral til Glastonbury. Siden Jesus som tenåring skal ha vært med på en av Josefs reiser, spør Englands uoffisielle nasjonalsang Jerusalem om han et øyeblikk skapte nettopp et nytt Jerusalem i landets vakre enger.

Realiteten var nok mer prosaisk. Kristne fikk dårlige kår da romerne forlot øya rundt år 400. Hedenske kongedømmer tok over, men ett av dem tillot etter hvert misjonærer.

På 700-tallet var en engelsk kirke så etablert at den selv kunne sende misjonærer til Frankerriket. Klostre delte antikkens lærdom, som i munken Bedas vitenskapelige, historiske og teologiske tekster.

I det minste i ånden kunne England igjen oppleve seg som en del av det kristne Romerriket.

Men så var det disse vikingene. Alfred den store (849-899) måtte gjemme seg i en myr i Wessex, men klarte å drive vikingene vekk – for en stund.

Trusselen fra vikingene bidro til å skape England. Nå kom et sterkere rike, ikke minst hos Alfreds barnebarn Athelstan, fosterfar for Harald Hårfagres sønn Håkon den gode. Kirker og klostre, store bygg og boksamlinger, må ha gjort inntrykk på en guttunge hundre år før slaget på Stiklestad. Det var naturlig både for ham og senere Olav Haraldsson å ha med engelske biskoper til Norge.

Den første kroningen i England skjer likevel ikke før med Athelstans nevø Edgar, i Bath i 973. Muligens fordi byens praktfulle badeanlegg viste linjer til Roma – og for å imponere gjester fra kontinentet.

Før selve kroningen ble kongen salvet med innviet olivenolje, slik seremonien i deler av Europa hadde vært siden 600-tallet. Forbildet var profeten Samuel som i Det gamle testamentet salver Saul til konge over Israel, et symbol på ansvar og ydmykhet. Kongen skal ikke regjere etter eget forgodtbefinnende. Alt skjer foran Guds øyne, enten det handler om frender eller fiender, syke eller fattige.

Når vikingene kommer tilbake som kristne er idealet det samme. Knut den mektige salves og krones i 1017. Etter hans død tar det ikke mange år før øya igjen er på angelsaksiske hender. Det skal ikke vare lenge.

Alkoholiserte foreldre, et barns død, syke døtre og daglig tungetale. Justin Welbys liv er mer enn kongelig pomp og prakt

I Frankrike har vikinger fått et område i Normandie for å beskytte innseilingen til Paris, men kaster også blikk på øya på motsatt side av kanalen. I Norge drømmer Harald Hardråde om et nordsjørike på høyde med Knuts.

I skjebneåret 1066 får vi på mange måter to nye vikingtokter. Den angelsaksiske hæren slår tilbake Hardråde i nord, men selv om de rekker å marsjere tilbake, er de for svekket når normannerne kommer fra sør. Igjen har vikingene endret Englands historie.

De nye kongene krones fortsatt i tradisjonen fra Edgar. Samtidig kommer en ny spenning. Om ikke alltid i praksis, er kirken i prinsippet en viktig motmakt, etisk og sosialt. Det eskalerer, erkebiskop Thomas Becket myrdes. Han oppfattes som martyr og etter tre år erklærer paven ham som helgen.

Drøyt hundre år senere, i 1215, tvinges kongen til å undertegne det store frihetsbrevet, Magna Charta. Det symboliserer en maktfordeling som legger grunnlaget for parlamentet, et styre basert på grunnloven fremfor kongens befalinger.

På 1500-tallet strammer en ny konge tøylene. For å skille seg nasjonaliserer Henrik VIII kirken og legger den under kongemakten.

Sterke monarker som Elisabeth holder mye i sjakk, men på 1600-tallet forsterkes spenningene. Det ender i borgerkrig og revolusjon. Puritanske kristne seirer og Charles I henrettes for maktmisbruk og sløseri. Konger har ingen guddommelige rettigheter i en ekte kristen stat. Kronjuvelene er så avskyelige minner at de blir solgt eller ødelagt.

Slik huskes kroningen av dronning Elizabeth

Tolv år senere må man lage nye når Charles II skal krones, uten at mer snakk om sløseri. Den største av disse – St. Edwards krone – brukes fortsatt når Charles III salves og krones i 2023.

Det britiske kongedømmet har lange røtter. Som i mange land er det usikkert hvor lenge det varer. I nye kamper og kompromisser, vil nok konger og erkebiskoper beholde livet, selv om førstnevnte ikke skulle beholde tronen.

Charles styrer et rike som på flere måter ble presset frem av hedenske vikinger, men idealet er tydelig når han salves. I tradisjonen fra Edgar til Elisabeth II er han fortsatt ansvarlig overfor Gud.