Debatt

VINTERMORO: Lag lavtersel aktivitetstilbud eller bare steder hvor barn og unge kan komme å være i fritiden, er et av Øyvind Håbrekkes tips.

Et krafttak fra norske kirker for sårbare barn

Jeg har et ønske om å se kirker i hele landet ta et krafttak for disse barna som trenger så mye mer av den tryggheten vi voksne kan gi dem.

Publisert Sist oppdatert

I store deler av Kirke-Norge ser vi et økende engasjement for samfunnsansvar og diakoni.

Bredden i det diakonale engasjementet er stort i folkekirken så vel som i frikirker og organisasjoner. Jeg vil derfor sende ut en utfordring:

Hva kan din menighet gjøre for sårbare barn i nabolaget?

Gjennom mange år som politiker har jeg jobbet mye med utfordringene i barnevernet. En av de viktigste lærdommene er denne: Utfordringene er for store for det offentlige hjelpeapparatet alene.

AKTIVITETER: Enhver menighet må velge sine aktiviteter ut fra hva som passer, skriver Øyvind Håbrekke. I denne artikkelen gir han tips og råd.

Alle barn er sårbare i kraft av å være barn. Derfor har vi foreldre og familier. Så har barn ulike utfordringer. Og det har vi voksne også. Dermed klarer vi ikke alltid å gi barna den omsorgen og beskyttelsen de trenger. Alle familier trenger fellesskap rundt seg, men noen ganger trenger familier og barn ekstra hjelp fra omverdenen.

I 2021 mottok barnevernstjenestene 53.468 bekymringsmeldinger. Det ble igangsatt 41.933 undersøkelsessaker. Samme år mottok 50.520 barn ulike tiltak fra barnevernet.

Det bor ca. 8.300 barn i fosterhjem og i underkant av 1000 barn i barnevernsinstitusjoner.

Det krever en landsby å oppdra et barn, og kirken er en hjørnestein i enhver landsby.

Selv om barn får hjelp fra barnevernet, strever tjenesten med å få gitt god nok og riktig hjelp. Og behovene for omsorg, hjelp og støtte er også mye større enn tallene viser.

Barnevernstjenestene er omdiskutert. Det er mye å rette på og mye å diskutere, men barnevernsarbeidere over hele landet gjør hver dag en viktig jobb og yter avgjørende hjelp for barn og familier som trenger det.

Men å støtte familier som trenger det, og å sikre barn en trygg oppvekst, er et ansvar vi alle deler. Det krever en landsby å oppdra et barn, og kirken er en hjørnestein i enhver landsby.

Enhver menighet må velge sine aktiviteter ut fra hva som passer. Her er noen ideer:

• Inviter fosterhjemstjenesten i BUF-etat for å informere om behovet for fosterhjem og hvordan man kommer inn på kurs.

• Inviter den kommunale barnevernstjenesten for å informere om utfordringene i lokalmiljøet. Har de behov for avlastningshjem, besøkshjem, støttekontakt, tilsynsførere?

• Politiet kan også inviteres for å informere om utfordringene i ungdomsmiljøet lokalt.

• Inviter til temakvelder om vold og overgrep mot barn.

• Lag lavtersel aktivitetstilbud eller bare steder hvor barn og unge kan komme å være i fritiden. Alle arenaer hvor barn og unge får tid sammen med trygge voksne er av stor verdi.

• Inviter til mødrekafeer, og gjerne også flerkulturelle møteplasser for mødre og foreldre.

Jeg skal ikke slå inn åpne dører, for mange menigheter gjør allerede mye bra på dette feltet. Men det er så mye å gjøre for sårbare barn, selv i det velstelte velferdslandet vårt. Jeg har et ønske om å se kirker i hele landet ta et krafttak for disse barna som trenger så mye mer av den tryggheten vi voksne kan gi dem.

Jeg håper dette settes høyt på lista når vi legger planer for det nye året. Ideer skal diskuteres i lederskap og på styremøter, tiltak skal planlegges og slikt tar tid. Men noe kan vi alle gjøre helt på egen hånd. Dette kan du begynne med nå: Lær deg navnene på ungene i nabolaget! Ikke nøy deg med å si hei (for det sier du vel..?) til ungene i gata eller i lokalmiljøet. La dem få høre navnet sitt og få merke at du kjenner dem igjen. Det er en god start.

«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

En tidligere utgave av denne teksten ble først publisert på Skaperkraft.no

Powered by Labrador CMS