Et kristent ansvar å ta godt imot innvandrere

Nordmenn er blitt mer positive til innvandrere, meldte Statistisk sentralbyrå i forrige uke. Nyheten er omtalt i Dagen.

«Sammenlignet med tidligere år er holdningene i 2022 stabilt positive og følger i stor grad trenden mot mer positive holdninger som vi har sett over tid», heter det i presentasjonen av undersøkelsen.

På 20 er det blitt langt færre som mener at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Og det er blitt betydelig færre som på generelt grunnlag mistenker innvandrere for å misbruke sosiale velferdsordninger.

Sosiologiprofessor Grete Brochmann, som er en av de fremste ekspertene på innvandring til Norge, understreker overfor Dagen at slike undersøkelser er vanskelige å tolke. Hun viser til den store gruppen i midten som vil videreføre politikken slik den er i dag. Dette har vært et gjennomgående trekk selv om politikken har variert. Som Brochmann påpeker, vitner dette om stor grad av lojalitet til systemet.

Det er også interessant å merke seg at Ukraina-krisen ikke har utløst samme tilspissing i debatten om innvandring som den vi så under flyktningkrisen i 2015 og 2016. Som flere av kildene i Dagens artikkel om saken er inne på, kan vi gå ut fra at slike holdningsundersøkelser avspeiler stemninger i samfunnet.

Sammensetningen av den norske befolkningen har endret seg raskt de siste tiårene. Lenge var Norge et av de mest homogene landene i verden. Nå er over 15 prosent innvandrere. Legger man til dem som har to foreldre født i utlandet, nærmer andelen seg 19 prosent, ifølge SSB.

De tre landene som topper listen over land folk kommer fra, er Polen, Litauen og Sverige. Det betyr at mange er kommet fra andre nordeuropeiske land. Men det er naturligvis også kommet mange fra land som kulturelt er langt mer forskjellige fra vårt. Uansett er det helt avgjørende å ha en bærekraftig innvandringspolitikk og velfungerende integreringspolitikk for at Norge skal være et godt land for alle på sikt. Det gjelder enten man er født her eller er kommet hit.

Som stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand påpeker overfor Dagen, er det avgjørende at samfunnskontrakten blir ivaretatt.

For troende kristne bør det være særlig viktig å møte mennesker som kommer til Norge med vennlighet og velvilje. Omsorgen for innflytteren er et sentralt bibelsk motiv. Når vi snart skal feire jul, blir vi også minnet om at Maria og Josef ble drevet på flukt til Egypt for å berge livet til Jesus-barnet. Begge deler minner om ansvaret vi som lever i trygghet, har for dem som er i fare. Ethvert menneske er et medmenneske. Det gjelder uavhengig av hudfarge, nasjonalitet eller religion.

Heldigvis har mange kristne engasjert seg for mennesker som kommer til Norge. Det skjer i menighets- og organisasjonsarbeid, og det kan skje mer uformelt i kontakt i nabolag eller nærmiljø.

I kartleggingen av holdninger i Kristen-Norge som Dagen gjennomførte i 2019, sa 66,2 prosent seg uenig eller svært uenig i følgende påstand: «Innvandring utgjør en alvorlig trussel for norsk kultur».

Samtidig er det ikke til å komme fra at mange kristne fellesskap i altfor liten grad avspeiler mangfoldet som finnes i dagens Norge. Altfor mange innvandrere har svært begrenset kontakt med etniske nordmenn.

Kristne bør i enda større grad vise vei i integrering av dem som kommer til Norge. Mange av disse er også kristne trossøsken. Og enten de er det eller ikke, er det all grunn til å minne om ansvaret for å møte alle mennesker med nestekjærlighet.