Meninger
Et lite ord om Jesus
Publisert
Sist oppdatert
Laget har kommet med en ny undersøkelse om kristne studenter og vanskelighetene med å vitne om sin kristne tro. Noen mener at de er for lite utrustet til å vitne. Det fikk meg til å tenke på Jesus som ba disiplene å gi mat til 5000 menn, samt kvinner og barn. De hadde fem småbrød og to fisker å gå med. Det ble ikke så mye å gå med for hver av dem!
Slik kan det oppleves å vitne om Jesus. Jeg har så lite å gå med, det er så fattigslig. Om jeg bare hadde vært utrustet med mer! Kanskje synes jeg det kristne budskapet er fattigslig også.
Annonse
Nå vil flere utruste de unge med logiske og vitenskapelige argumenter for kristendommens sannhet. Da må man gjøre visse innrømmelser for tidsånden og den rådende vitenskapelige tenkning, for å få Bibelens ord til å passe med tiden. Men det skal tjene kraften i argumentasjonen. Det var også noen som rådet apostelen Paulus til å være noe mer tidsmessig og akademisk i sin forkynnelse. Paulus var i stand til det, om han ville, men han avslo for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft (1Kor 1:17–2:16).
Kraften i det kristne vitnesbyrd ligger ikke i det tidsriktige, visdomsfulle eller i god retorikk, men i det tidløse kristne vitnesbyrds iboende guddommelige kraft. Jo mer jeg ønsker å hjelpe dette vitnesbyrdet med menneskelige fornuftsargumenter, jo mer svekker jeg dets kraft.
Jesu disipler tok fatt på noe som nok fortonte seg som galskap, å mette en enorm folkemengde med noen biter av brød og fisk. Men de gikk i tro til ham som sendte dem, og de fikk erfare underet, at det ble mat til alle.
Har vi mistet troen på at Gud selv er med sine tjenere som i troskap deler ut livets brød til verden? Har vi mistet troen på Guds ord kraft? Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud (Sak 4:6). Slik lød det til Serubabel som skulle ta fatt på et menneskelig talt umulig prosjekt, å gjenreise tempelet og virke til åndelig gjenreisning av Israel midt i hedenske omgivelser.
Hva har du i huset? Slik spurte Elisja en kvinne som sto i stor gjeld. Hun hadde bare en salvekrukke. Elisja ba henne om å hente store kar og helle i dem fra den lille krukken. Så lenge det var tomme kar, kom det salveolje.
Vi står i gjeld til vise og uvise, vi har fått del i et frelsesord som er for alle. Og det mangler ikke på tomme kar i våre omgivelser, mennesker som trenger et ord om Jesus. Så skulle vi ta det vi har i huset, det Gud har velsignet oss med fra sitt ord, og dele det med dem vi omgås. «Et lite ord om Jesus, en vennlig utstrakt hånd, et lite ord om Jesus velsignet av hans Ånd» (Emilie Bovim). Det har kraft i seg!
