Kronikk
OSLO: Korona-kommisjonens rapport, som bare nevnte tro og livssyn med noen få setninger, kan være en indikasjon på at religion og livssyn rett og slett faller ut av blikkfeltet for majoriteten, skriver Sturla J. Stålsett.
Cornelius Poppe/NTB
Et livssynsåpent Norge?
Det er selvsagt ikke grunnlag for å hevde at all tro og alle livssyn alltid er av det gode. Men det er grunn til å ha en positiv forventning til hva ethvert livssyn potensielt kan bidra til.
Det har skjedd et historisk skifte i tros- og livssynspolitikken i Norge. Det er tverrpolitisk enighet om at formålet med den nye trossamfunnsloven, gyldig fra 1. januar 2021, er å fremme og sikre et livssynsåpent samfunn.
Det livssynsåpne samfunn bygger på to hovedprinsipper: Aktiv offentlig anerkjennelse og fortsatt støtte til tro og livssyn på samfunnets mange arenaer.
Og likebehandling av borgernes ulike livssyn – religiøse som sekulære, majoritetens som minoritetenes. Men hvordan står det til med det livssynsåpne Norge?
