For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Kronikk

OSLO: Korona-kommisjonens rapport, som bare nevnte tro og livssyn med noen få setninger, kan være en indikasjon på at religion og livssyn rett og slett faller ut av blikkfeltet for majoriteten, skriver Sturla J. Stålsett.

Et livssynsåpent Norge?

Det er selvsagt ikke grunnlag for å hevde at all tro og alle livssyn alltid er av det gode. Men det er grunn til å ha en positiv forventning til hva ethvert livssyn potensielt kan bidra til.

Publisert Sist oppdatert

Det har skjedd et historisk skifte i tros- og livssynspolitikken i Norge. Det er tverrpolitisk enighet om at formålet med den nye trossamfunnsloven, gyldig fra 1. januar 2021, er å fremme og sikre et livssynsåpent samfunn.

Det livssynsåpne samfunn bygger på to hovedprinsipper: Aktiv offentlig anerkjennelse og fortsatt støtte til tro og livssyn på samfunnets mange arenaer.

Og likebehandling av borgernes ulike livssyn – religiøse som sekulære, majoritetens som minoritetenes. Men hvordan står det til med det livssynsåpne Norge?

Powered by Labrador CMS