Et lys på stien

Bibelen inneholder 150 salmer. Flere av dem er godt kjente, det være seg gjennom flittig siterte vers eller kjente melodier. Sågar trekkes de mest kjente ofte fram som favorittvers.

Den lengste av disse er nummer 119 i rekken i våre norske bibler. I ettertid delt inn i 176 vers. Stappfull av lærdom, skrevet av en salmist som finner sin glede i Herrens Ord på en måte som jeg ikke kan annet enn å beundre ham.

Salige er de som er på den fullkomne vei, som vandrer i Herrens lov! Salige er de som tar vare på Hans vitnesbyrd, som søker Ham av hele sitt hjerte … Å, må bare mine veier være fast rettet mot å holde Dine forskrifter! Da skal jeg ikke bli til skamme, når jeg fester blikket på alle Dine bud. (Vers 1–2+5–6)

Denne salmen er skrevet i god tid før Jesu jordiske komme, den nye pakt og noe som het Det nye testamentet. Salmisten gir oss en interessant vinkling på det vi kaller Det gamle testamente i dag. En del av Bibelen som det blant mange kristne er delte meninger om hvordan vi skal forholde oss til. Han fant glede i å holde seg til Herrens bud og forskrifter.

I likhet med samtlige andre mennesker, med unntak av Jesus, klarte heller ikke salmisten dette hele veien. Det betyr ikke at det var noe i veien med Guds lover og bud. Gjennom sitt Ord viser Gud oss sin standard, og i klartekst at vi er i desperat behov av en frelser. Men det skurrer litt med det som Guds forskrifter skal jobbe med. For å sitere Paulus:

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn …» (Rom 8,3)

Det Gud mente den gangen, det mener han også i dag. Selv om vi, kanskje noe misvisende, deler Bibelen inn i Det gamle og Det nye testamentet, bringer salmisten noe tankevekkende til torgs i vers 89:

Til evig tid, Herre, står Ditt Ord fast i Himmelen …

Det Gud har talt er evig. Det endres ikke av kalenderår eller menigmanns synspunkter på det ene eller andre i forskjellige deler av verden. «Jeg har satt mitt håp til Ditt Ord», uttrykker salmisten det i vers 114. Som kristne har vi satt vår lit til noe som er evig, fast og trygt.

Dette ordet satte også salmisten sin lit til, i gammeltestamentlig tid. De hadde et Guds Ord de også, som viste vei. Vers 105 siterer vi den dag i dag. Jeg finner det interessant at dette er skrevet flere hundre år før vi blar om til Det nye testamentet:

Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.

Kanskje vi kan ha godt av å huske på de første ting, også i våre dager?