Påstanden i overskriften er så selvsagt at de fleste neppe ser poenget med å fremme den. Vi vet også at dette er en regel som av forskjellige grunner har unntak.
Likevel ser vi på andre livsområder at det selvsagte blir problematisert og relativisert på måter som de fleste for få år siden ville finne fullstendig absurde.
Dypest sett dreier det seg om et helt grunnleggende spørsmål: Finnes det en gudgitt orden i tilværelsen, eller er den et kaos der det ikke finnes prinsipper?
