Et nei til abort er et rungende ja til livet

Til deg som mener abortkampen handler om «kvinners råderett over egen kropp»:

På hvilket tidspunkt mener du at man får denne kroppen som man har råderett over? Er det i uke 12, uke 18, uke 22, ved fødsel eller etter fødsel?

Hvordan synes du forresten vi skal møte kvinner som driver med selvskading? Eller kvinner som forsøker å ta sitt eget liv? Skal vi også da støtte kvinnens råderett over sin egen kropp?

Et nei til abort, er ikke et nei til kvinnen. Det er et rungende ja til livet.

Livet er ikke alltid enkelt. Livet ble ikke alltid slik vi hadde tenkt. Men livet er alltid verdt å kjempe for.

Et nei til abort er et rungende ja til menneskets iboende verdi. Også de som sitter ensomme, alene for seg selv, uten å oppleve at noen er glad i dem – er uendelig mye verdt. Er de ikke? Hvor kald har ikke vår verden blitt, om menneskets verdi vurderes etter hvor mange som ønsker oss, kjenner oss eller hvor modne vi er?

Et nei til abort er derfor også et rungende ja til et varmt samfunn som verner om de ubeskyttede, som løfter opp de aller svakeste, og som heier på livet og menneskeverdet.