Debatt
VIPPEPUNKT: Prest Yngvar Nilsen reflekterer over forholdet mellom utfordringer og muligheter som dagens kirkesituasjon gir.
Kari Fure
Et oppbrudd gir større spillerom for dem du er mest uenig med i kirken
Så lenge jeg har frihet til å forkynne i samsvar med egen overbevisning, velger jeg å bli stående.
Det var professor Frank Aarebrot som kom med det gode sitatet: «Hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst.» Kanskje dette sitatet kan inspirere til refleksjon og bønn for de av Dagens lesere som står på vippepunktet til å forlate Den norske kirke (Dnk)? Gjør du oppbrudd, gir du samtid større spillerom for dem du er mest uenig med i Dnk.
Selv er jeg er en frimodig og glad arbeider i dette kirkesamfunnet. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor, når jeg ser det sørgelige faktum som vi synger om, nemlig en kirke som «i liv og lære for verden splittet står» (Fra salmen: «Guds kirkes grunnvoll ene»). Dette alvoret vil jeg ikke underkjenne.
Men så lenge jeg har frihet til å forkynne i samsvar med egen overbevisning, velger jeg å bli stående på min vakt. Jeg gruer meg ikke for morgendagen, men har lært av Mesteren selv at hver dag har nok med sin egen plage. Så lenge det heter «i dag», vil jeg glede meg over de mulighetene medlemskapet gir i å forkynne et livgivende budskap om Kristus.