Debatt
Et oppgjør med «funkofobi» i kirken
De siste årene har det vært mye søkelys på homoterapi som har som mål å bli heterofil, takket være Morten Hegseth og flere andre. Men få har pratet om det vi fint kan kalle funksjonshemmede-terapi/funko-terapi, altså at funksjonshemmede skal bli helbredet fra å være funksjonshemmet ved hjelp av blant annet bønn, sjelesorg og håndspåleggelse.
Av gammel folketro i et kristent syn er kanskje bytting noe av det mest groteske. Bytting var det folk kalte barn som ikke oppførte seg, eller så ut som andre barn. Det var da vanlig å tro at de underjordiske hadde stjålet det nyfødte spedbarnet fra vuggen og byttet det ut med en flere år gammel underjordisk skikkelse som tok form som et barn.
Annonse
Hvis du var en god mor ville du behandle byttingen dårligst mulig, å vise omsorg for det funksjonshemmede barnet viste at du var en dårlig mor. Blant vanlige folk er denne overtroen registrert helt fram til begynnelsen av 1900-tallet!
Den protestantiske kirkes grunnlegger, Martin Luther, har skrevet om sin opplevelse da han møtte en tolvåring han mente måtte være en bytting. Luther mente at slike barn var av djevelen og uten sjel, noe som neppe styrket medfølelsen blant folket for slike barn.
Folk får knust sin identitet og sine drømmer om framtiden fordi man blir sykeliggjort av et religiøst samfunn.
I 2017 var jeg på et bedehus på Sørlandet. Der var det en predikant som sa rett ut at hans barnebarn var rullestolbruker og at han hadde prøvd å helbrede henne, og plutselig ble hun «frisk» og kunne gå igjen. Dette mente predikanten at var Gud som helbredet henne. Han sa også at hun ble funksjonshemmet pga. synd hos mor.
Jeg var sjokkert over dette og jeg følte at jeg selv ikke var god nok fordi jeg selv er funksjonshemmet.
Over hele landet kan vi høre lignende historier om folk som påstår at de har helbredet funksjonshemmede ved bønn til Gud. Er det fordi det ikke er bra nok å være funksjonshemmet, og hvorfor har mange kristne kirkesamfunn dette synet om funksjonshemmede?
Én forklaring ligger i Bibelen. Her står det mye om at man skal helbrede folk fra å være funksjonshemmet og på mange måter sykeliggjør man funksjonshemmede. Det står i Bibelen at Jesus helbredet lamme og syke. Men det står også at den som dømmer andre, skal bli dømt selv og at alle er Guds barn. I Guds øyne er vi like.
På samme måte som homoterapi, så er det svært skadelig å bli utsatt for funksjonshemmede-terapi. Det å gi falske forhåpninger om å bli funksjonsfrisk bare ved å be til Gud, forteller om at funksjonshemming er negativt. Man forteller unge folk at bare du tror nok på Gud, så kan du bli helbredet og at de får et bedre liv som funksjonsfrisk.
Dette er tuftet på grov funkofobi og en tro på at man er mindre verdt bare fordi man er funksjonshemmet. Vi vet også at flere funksjonshemmede har prøvd å ta sitt eget liv fordi man ikke er god nok kristen og at man ikke blir helbredet slik sjelesørgere påstår. Folk får knust sin identitet og sine drømmer om framtiden fordi man blir sykeliggjort av et religiøst samfunn.
Annonse
I 2010 hevdet den omstridte amerikanske predikanten, Thurman Scrivner, på TV Visjon Norge at kristne ikke behøver å være syke, og at funksjonshemmede barn er straff for synd. Det fikk da mange til å reagere kraftig, men det stilnet av igjen.
Stortingsrepresentant Abid Raja fortalte i 2020 at han er født med en sjelden misdannelse som heter analatresi. Foreldrene hans mente at dette var en straff fra Gud. Det gjorde at han ble mobbet og slått fordi han var annerledes. Vi vet at dette er ikke uvanlig i religiøse miljøer innen kristendom og Islam. På verdensbasis er dette veldig vanlig og det skjer også her i Norge.
At religiøse miljøer påfører funksjonshemmede et utilbørlig press når de er i en sårbar livssituasjon skaper dårligere psykisk helse, selvmordsforsøk og utenforskap som må ta slutt. Det å være annerledes er en gave i seg selv, og religiøse miljøer må slutte å dømme oss bare fordi vi er funksjonshemmet.
Vi krever at regjeringen forbyr den aktive handlingen som handler om å omvende en person og helbrede vedkommende fra å være funksjonshemmet og dermed skape falske forventninger.
Vi ber også religiøse samfunn over hele Norge å ta et oppgjør med måten man i flere hundre år har behandlet funksjonshemmede på. Fra tiden vi var byttinger, til tiden da man ikke kunne bli konfirmert og de 2.000 årene man har drevet med helbredelsesforkynnelse/funkoterapi.
Den norske kirke og alle religiøse samfunn må ta et oppgjør med historien og dagen i dag. Uten et skikkelig oppgjør og en offisiell beklagelse fortsetter historien for all evighet.
