Et ord til kristne ledere

Pandemien har falt sammen med kirkens fastetid og påsken. Vi har sett og hørt våre myndigheter tale til folket om smitteråd, dugnadsånd, menneskelig omsorg og økonomisk støtte i en krisetid. Bra.

Vi har sett og hørt kongen følge opp med en tale til folket, klokt og varmt. Vi har en konge som har oss i sine tanker og bønner. Bra.

Vi har også sett og hørt andre monarker og statsoverhoder som har talt trøstende ord til sitt folk. Bra.

Men hvor er påskehilsenen til det norske folk fra biskopene i Den norske kirke? Og fra andre kristne ledere?

Påsken ble aldeles ikke avlyst. Det har vært rikelig og trosstyrkende forkynnelse i media, på nettet og på mange spennende og kreative måter. Og vi kan be og lese Bibelen. Påsken har vært en annerledes, men rik tid for å få en dypere forståelse av hvorfor Jesus måtte dø for vår skyld og hans seier over døden i oppstandelsens morgen. Takk til alle som har bidratt.

Men biskopene benyttet ikke denne anledningen til å komme med en offentlig uttalelse/påskehilsen. En slik hilsen ville blitt fanget opp av NRK/aviser og gått ut til det ganske land før påske.

Ifølge biskopen i Nidaros er «symboltyngden i bisperollen stor, og vi ønsker å bruke den til noe godt som å sette ord på dilemmaene og vise vei i verdispørsmål» (Dagen 15.4.20). Riktig.

Men hva med å sette ord på menneskers utfordringer, dilemmaer og behov i en koronatid og forkynne påskebudskapet til hele folket?

Aller helst ville jeg sett at ledere av kirkesamfunnene i Norge kunne gått sammen om en felles og offentlig påskehilsen i søskenkjærlighetens ånd, gjerne med utgangspunkt i Norges Kristne Råd. Det ville vært et sterkt vitnesbyrd om vår felles kristne tro.

Som sagt, et savn og en følelse av muligheter som glapp.