Et personlig brev til de som fyller kirkene hver søndag

I dag vil jeg skrive noen ord til de som fyller opp kirkene søndag etter søndag. Jeg tror de aller fleste av dem lever i «den første kjærlighet».

Det er lett for en forkynner å skape dårlig samvittighet hos kirkegjengerne. Da trykker man bare på «de rette knappene»: Ber du nok? Leser du nok i Bibelen? Vitner du slik som du gjorde da du var ung? Og så videre. «Gid du var varm eller kald, men fordi du er lunken …» Ja, det er lett å få fram fordømmelsen.

Det finnes absolutt mennesker som er blitt sløve. Kirken er byttet ut med selvrealisering, materialisme og annet fokus. Vi ser dem sjelden. Disse må vi vinne tilbake, og her trengs stor visdom.

Noen har også aktivt valgt en annen kurs for livet sitt. Det er tragisk. Her er det bare Jesus som kan gripe inn.

I dag vil jeg skrive noen ord til de som fyller opp kirkene og bedehusene søndag etter søndag. Jeg tror de aller fleste av dem lever i «den første kjærlighet». La meg være personlig:

Jeg har aldri vært mer glad i Jesus enn jeg er i dag. Han er jo hele livet mitt. Han har tilgitt all min synd. Han har frelst meg og satt mine føtter på en klippe. Han har gitt meg barnekår. Han er med meg alle dager, de gode så vell som de vanskelige, og i evigheten skal jeg være med Jesus.

Dette forstår jeg mer og mer og det er blitt en sannhet langt inne i ryggmargen. Det er ikke bare en regle jeg har lært utenat for mange år siden. Det er levd og erfart liv. Jesus er mitt liv. Den første kjærligheten er bare blitt sterkere!

Men jeg er ikke slik jeg var da jeg var ung kristen. Da kunne jeg frimodig gå ut på gater og streder med traktater. Kristenlivet bruste inne i meg og jeg var forelsket i Jesus. Nå er forelskelsen blitt til dyp kjærlighet. Og la oss aldri glemme at våre trosspråk er forskjellige.

La meg illustrerer dette med kjærligheten mellom mann og kone i ekteskapet: Når manndomskraften er på topp bruser kjærligheten lett i årene. Etter hvert som årene går, endrer noe av dette seg.

Men etter snart førti års ekteskap er jeg mer glad i Elsbeth i dag enn da jeg var nyforelsket og kjærligheten bruste av seg selv i årene. Alt hun har vært, og er, har jeg erfart gjennom mange års ekteskap.

Jeg er så takknemlig. Følelser er blitt til dyp kjærlighet. Vi sier det begge to: Vi har aldri vært meg glad i hverandre enn i dag.

Slik er det også med relasjon til Jesus. Jeg har aldri vært mer glad i min Frelser og Herre enn jeg er i dag.

Min oppfordring er: Takk Gud for at du kan leve i din første kjærlighet og at den er blitt dypere med årene! Jeg vet at du elsker Jesus! Må ikke misforstått fordømmelse plage deg.