Et redaksjonelt havari

Lederen hadde her en mulighet til å bidra inn i en viktig og krevende samtale, naturligvis med utgangspunkt i avisens tydelige konservative ståsted, men like fullt på en opplysende og saklig måte som kunne gjort leserne klokere i møte med Terje Hegertuns nye bok. Men nei.

I stedet konstateres det innledningsvis at forfatteren har «tatt steget over i liberalteologenes rekker», at «vi har hørt det før, alt sammen» og at Hegertun ikke er «spesielt elegant i utførelsen». (Hva «eleganse» viser til i denne sammenhengen blir opp til leseren og gjette seg fram til.)

At Hegertun har gjort en grundig jobb for nettopp å vise at det kan finnes en posisjon som ikke passer inn i de polariserte kategoriene «liberal» og «konservativ» ignoreres fullstendig, for det eneste som er «en smule oppsiktsvekkende», ifølge avisens leder, er personen som har skrevet denne boken.

Lederens fortelling om Hegertuns «teologiske havari» er tydelig biografisk og personfokusert; hans imponerende innsats både i og for Pinsebevegelsen og akademia fremstilles som en forfallshistorie som kulminerer i den illevarslende advarselen «Så galt kan det altså gå.»

Med denne leder-sjangeren gjør Dagen det langt vanskeligere for folk å delta i debatten. For hvor mange er det som orker å få profilbildet sitt blåst opp, med en undertekst som på alarmerende vis omtaler en som «vekkerklokke»?

Når det ikke lenger er de saklige argumentene som debatteres eller omtales, men personen og vedkommendes «teologiske havari» - da er det ikke lenger fair game, for hvordan skal Hegertun (i dette tilfellet) egentlig kunne gi et adekvat tilsvar?

Når en som forsøker å bidra til en nyansert samtale skytes ned – ikke på grunnlag av sine argumenter, men på grunn av sin jobbhistorie og tilknytning, blir det dermed umulig å fortsette den saklige debatten.

At ordskiftet preges av at man går etter person i stedet for sak ser vi kontinuerlig i kommentarfeltene, men vi må kunne forvente mer og bedre på lederplass i en av landets eldste kristne dagsaviser. Noe annet vil fremstå som et redaksjonelt havari.

Den videre konsekvensen av at færre orker å delta og bidra til nyanserte samtaler, er at vi får et ytterligere polarisert og fastlåst samtaleklima. Vi blir dårligere til å lytte til hverandres argumenter, erfaringer og intensjoner.

I en stadig hardere offentlig debatt, har også avisredaksjoner et ansvar for å fremme gode vilkår for saklig debatt. Her kan Dagens egen podkast være til inspirasjon i så måte, hvor Hegertun inviteres til en samtale som bidrar til å gjøre lytteren klokere. Bare trist at avisens leder avviker så kraftig fra denne dialogiske tilnærmingen.

Om ikke Dagen er interessert i dialogens potensial, burde det i det minste være av interesse at ikke debatter om krevende tema preges av usaklig personfokus og nedsettende karakteristikker.

I så tilfelle bør avisens leder av 25.05 fungere som en advarsel og vekkerklokke for oss alle.