Russiske soldater i Kamensk-Shakhtinsky i Rostov-regionen, i nærheten av grensen mot Ukraina. Foto: Alexander Demianchuk/ Reuters / NTB Scanpix
Et russisk gufs fra fortiden
Det er uhyggelig at situasjonen kan snu så raskt, selv i et europeisk demokratisk land.
Meldingene om at russiske soldater krysser grensen til Ukraina, og at evangeliske kristne drives på flukt fra regionene i øst, fyller oss med uro. Dette vekker vonde minner fra sovjettiden, både når det gjelder manglende respekt for nabolands grenser og for annerledes tenkende.
Mangel på religionsfrihet har ikke vært noe stort problem i Ukraina, selv om det har vært gnisninger mellom den russisk-ortodokse kirke og den ukrainsk-ortodokse som brøt med Moskva i 1991. Tvert i mot har landet opplevd stor kirkevekst. Derfor er det dypt opprørende at kristne i de opprørskontrollerte regionene i øst nå opplever regelrett forfølgelse.
Nær hundre pastorer, prester, diakoner og andre kirkelige arbeidere skal være enten drept eller bortført. Ledere er blitt truet på livet, kirker er blitt okkupert og brukt til militære formål, og tusenvis av kristne er drevet på flukt.
