«Et rystende og kynisk menneskesyn»

Under årets danske folkemøte på øya Bornholm, i Danmark, kom den danske statsminister Mette Fredriksen med forslag om å åpne for aktiv dødshjelp.

I et intervju i danske Weekendavisen utdyper hun,

« – Døden kan virkelig være en ubuden gjest, en dyp urimelighet. Jeg har tatt avskjed med jevnaldrende i mitt liv og sett foreldre som mister barna sine. Døden kan være urettferdig. Men jeg har også sett at døden kan være en befrier, sier hun»

Statsminister Mette Frederiksen, for kort tid siden et hett navn som Nato-sjef, sier videre at hun på sin side «slett ikke får øye på det etiske problem i» at et menneske som «på grunn av en eller annen livsomstendighet» ikke har lyst til å leve lenger, kan få mulighet til å dø.

Men Døden er aldri en befrier, og kan derfor aldri omtales eller oppfattes som som det.

Døden er alltid en ubuden gest og vil alltid være en uvenn og tyv, fordi den tar liv fra den enkelte og noe kjært, umistelig og verdifullt fra oss andre.

Døden er urettferdig!

Uansett hvor befriende den er i nuet, vil den alltid etterlate seg et smertelig tomrom.

Kristne er kalt til å elske livet

Derfor er jeg helt enig med den danske avis Kristeligt Dagblad, som på lederplass skriver at det er et «rystende og kynisk menneskesyn som Danmarks statsminister legger for dagen»

Eller som den danske prest og skribent Signe Høeg sier det: «Det senker seg et mørke over det samfunn som knytter vennskapsbånd med døden».

Å lovprise og åpne for aktiv dødshjelp er en fallitterklæring, en suspendering av det kristne og human etiske menneskesyn og alt vi har bygget vår sivilisasjon på.