Et samfunn som ser den enkelte elev

Den beste investeringen vi som samfunn kan gjøre er å gi barn og unge en god oppvekst. En barndom og ungdomstid som gir trygghet, utfordringer og mestring. Skal vi lykkes med dette som storsamfunn trenger vi ulike skoler som kan se den enkelte elevs egenskaper og behov, som bruker ulike metoder og som har ulike måter å gjøre ting på.

I jussens verden snakker vi om likhet for loven, at like tilfeller skal behandles likt. I teorien kan det høres ut som at alle mennesker skal behandles likt. Alltid. Uten noen form for unntak. Men en slik snever forståelse av ett av våre bærende rettsstatsprinsipper kunne aldri hatt rot i virkeligheten.

Vi mennesker er forskjellige. Vi kommer fra ulike bakgrunner, og har ulike forutsetninger og utgangspunkt. Likhet for loven kan derfor ikke bety at vi skal behandle alle likt og på samme måte. Likhet for loven betyr å behandle mennesker ulikt ut fra den enkeltes forutsetninger.

Friskolenes tøffe hverdag

Prinsippet gjør seg også gjeldende i pedagogikkens verden. Alle elever skal behandles likt, samtidig som at alle elever har rett til tilpasset opplæring. Skal vi klare å gi alle barn og unge en god skolehverdag, forutsetter det dermed ulik behandling.

En god offentlig skole og gode friskoler er derfor et gode, ikke bare for den enkelte elev, men for samfunnet som helhet. De er begge viktige. De er begge avgjørende. Nettopp for å sikre at barn og unge, med sine ulikheter og særegenheter, kan velge det som er best for seg. De fleste går i den offentlige skolen, enten fordi de aktivt har valgt det eller fordi de ikke har et alternativ.

Det er da helt avgjørende at den offentlige skolen er god. Men den offentlige skolen blir ikke svekket av at det finnes et alternativ for dem som ønsker noe annet. Friskoler bidrar til å sikre et mer mangfoldig skoletilbud, som gjør det mulig å sikre den enkelte den opplæringen den trenger for å bli en aktiv samfunnsborger.

Denne uken kunne vi lese på nrk.no om Danielsen ungdomsskule i Haugesund, som er en av de første skolene i Norge som har tatt i bruk en spesiell undervisningsmetode i matematikk. En metode som har vist seg å være svært vellykket, og som har bidratt til både engasjement og mestring.

Forsvarer friskoles rett til å droppe kvinnelige prester: – Det handler om trosfrihet

En av elevene, Fredrik Omdal Fuglestad, sa blant annet dette til nettavisen: «Eg lærer meir, det er mykje kjekkare og eg er mykje meir engasjert i å gjere oppgåvene.» Og dette: «Dette er den beste undervisninga eg nokosinne har hatt.» Det er dette en god skole handler om! Nemlig å skape lærelyst, glede og mestring.

Skal alle elever få oppleve dette trenger vi både den offentlige skolen og vi trenger friskoler. Sammen gjør vi Skole-Norge bedre. Sammen kan vi se hver enkelt elev.