Debatt
Et samlet løft for et tryggere Norge
Sist uke vedtok Stortinget en styrket forsvarsplan som ruster Norge for tøffere tider. Det er historisk at alle partiene på Stortinget står bak et forlik. Men det er også nødvendig.
Det politiske Norge påtar seg en stor forpliktelse som må stå seg over skiftende regjeringer og politiske flertall. Jeg mener alle partiene fortjener anerkjennelse for å ha lagt større vekt på ansvaret vi som politikere i fellesskap har for å styrke forsvarsevnen, enn på sine partiers primærstandpunkter. Alle har gitt og tatt, og resultatet er godt. Høyre er med på å sikre flertall for en forsvarsplan som vil styrke norsk forsvarsevne betydelig.
Annonse
Alle forsvarsgreinene vil styrkes med nytt materiell, mer personell og økte budsjetter til drift og vedlikehold. Det vil også satses mer på cyber- og romdomenet. Det er viktig for Høyre at Forsvaret får et betydelig løft både nå og i årene fremover. Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det helt nødvendig med en langsiktig politisk forpliktelse som sikrer tydelig prioritering av Forsvaret i svært lang tid framover. Derfor har Høyre vært klare på at vi ønsket et bredt forlik. Det har vi oppnådd.
I forhandlingene var elementer som gir ytterligere styrket forsvarsevne og beskyttelse det sentrale for Høyre. I 2017 tok Solberg-regjeringen beslutningen om å bestille fire nye ubåter, med opsjon på to til. I forslaget til langtidsplan utløses opsjonen på én ubåt, og for oss var det viktig å utløse også den andre opsjonen. Med seks ubåter vil den operative evnen øke betydelig, og vi vil kunne seile flere ubåter på patrulje samtidig i norske farvann og til støtte for våre allierte. Evnen til sjønektelse og avskrekking styrkes, og en fiende vil tvinges til å operere annerledes.
Langtidsplanen inneholder en viktig satsing på luftvern, blant annet med anskaffelse av ett langtrekkende luftvern for å beskytte mot ballistiske missiler.
Høyre ønsket å utvide fra ett til to langtrekkende luftvern, for på den måten å kunne legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet – inkludert Oslo – med stor befolkning og kritiske samfunnsinstitusjoner. Dette blir nå vedtatt.
Gjennomføringen av langtidsplanen etter Stortingets vedtak kommer til å bli krevende. For Høyre har det vært avgjørende med en troverdig og gjennomførbar plan.
Et av de største risikomomentene i planen er personellopptrappingen. For at satsingene i langtidsplanen skal kunne gjennomføres, må Forsvaret rekruttere og ikke minst beholde mer personell. Lykkes ikke det, faller også forutsetningene for store deler av planen. Derfor har Stortinget skjerpet forventningene til arbeidet med rekruttering og re-rekruttering. Pensjon er en viktig del av dette.
Store penger må brukes ansvarlig. Høyre har derfor også fått gjennomslag for å innføre en ny ordning med en årlig rapportering fra regjeringen til Stortinget om status, framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av planen. Det skal rapporteres på konkrete områder som personellopptrapping, styring og ledelse, investeringer og budsjettbaner.
Rapporteringen skal komme som en stortingsmelding som behandles i Stortinget hver vår, i tide til å kunne gjøre nødvendige justeringer også i budsjettene som presenteres på høsten.
Annonse
De neste 12 årene og videre skal vi bruke en veldig stor del av samfunnets samlede ressurser på forsvar. Gjennom forliket økes den økonomiske rammen i planen fra 600 til 611 milliarder kroner. Jeg opplever at det er stor støtte i befolkningen for denne prioriteringen, og den er også helt nødvendig.
Etter mange år med fremvekst av demokrati og framtidsoptimisme etter Berlin-murens fall i 1989 skulle den såkalte «fredsdividenden» tas ut, fordi det var en sterk tro på at risikoen for krig og konflikt var borte.
Både i Norge og de fleste andre land i Europa var perioden etter den kalde krigens slutt preget av en feilslått nedbygging av Forsvaret. Da Høyre overtok regjeringsmakten i 2013, arvet vi et forsvar fra Stoltenberg-regjeringen som var preget av denne nedbyggingen over mange år.
I perioden mellom 2005 og 2013, sank bevilgningene til forsvarsformål med om lag 5 prosent. Forsvaret var underfinansiert, soldatene fikk lite trening og øving, og utstyr og kampsystemer var utdatert.
Høyre hadde en klar ambisjon om å bygge opp Forsvaret da vi overtok. Under Solberg-regjeringen hadde bevilgningene til forsvarsformål en realvekst på over 36 prosent. Vi brukte først ressurser på å få det Forsvaret vi hadde, til å virke.
For å tilpasse Forsvaret til en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, besluttet vi å anskaffe blant annet nye ubåter og maritime overvåkingsfly, i tillegg til nytt artilleri og luftvern for å styrke Norges sikkerhet. Innfasingen av de nye F-35 kampflyene startet for fullt.
De siste årene har den sikkerhetspolitiske vinden snudd, med Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 som det mest dramatiske. Den russiske aggresjonen, og at det igjen er krig i Europa, er definerende for vår og hele Europas sikkerhetspolitiske situasjon og veivalg. Tidene vi er inne i er høyst usikre. Denne usikkerheten og uforutsigbarheten er den nye normalen, som vi må kunne håndtere sammen med våre allierte.
Også Norge må være forberedt på trusler og konflikt, både militære og i gråsonen. Vi må ta større ansvar for vår egen og alliertes sikkerhet.
