Et skjebnevalg for Nigeria

I disse dager er det fem år siden ungjenta Leah Sharibu ble bortført sammen med hundre andre skolejenter. Det spesielle med Leah er at hun nektet å etterkomme terroristenes krav om å konvertere til islam. De andre jentene, som kom fra muslimske familier, ble frigitt etter forhandlinger med myndighetene. Leah holdes stadig fanget.

Dermed blir Leah en stadig påminnelse om noe verken myndigheter eller vestlige observatører like å snakke om – den destruktive rollen ekstrem islam spiller i nordområdene av Nigeria.

Visst er Nigerias problemer sammensatt. Visst er både korrupsjon, sterk befolkningsvekst og arbeidsledighet viktig. Og visst drepes også muslimer, særlig de som oppfattes som ‘frafalne’ av terroristene. Men det forandrer ikke det faktum at de kristne i nordområdene er ‘uforholdsmessig utsatt’, som det heter i Åpne Dørers tørre statistikkspråk.

Generalsekretær i Åpne Dører: – Vi har blitt rådet til å tone ned vår kristne profil

For fire år siden var jeg selv på tur nord i landet. Vi besøkte en avsidesliggende kristen landsby, og jeg forsto plutselig hvordan språket vi bruker kan tildekke realitetene. For disse landsbybeboerne, i sine enkle stråhytter, er det vi i vestlige medier kaller ‘kristne bønder’. Angriperne, fulanier på motorsykler som skyter rundt seg med sovjetiskproduserte AK-47, kaller vi ‘fulanigjetere’. Slik får vi en religiøs og ideologisk kamp om jord til å høres ut som en kamp om beiterettigheter.

Mellom 2009 og 2021 ble 43.000 kristne i nordområdene drept, meldte organisasjonen Genocide Watch nylig. Vi snakker altså om en Ukraina-krig i sakte fart, bare uten det samme medietrykket.

I samme periode ble 17.500 kirker og 2.000 kristne skoler angrepet. Antallet angrepne moskeer og madraser var forsvinnende lite. Da Open Doors sammen med to andre organisasjoner kategoriserte antall drepte i 2019 og 2020, fant vi 3.400 drepte kristne mot 900 drepte muslimer og 400 ukjente. Og det skjer i nordområdene, hvor andelen muslimer er 85 prosent, og i det urolige midtbeltet hvor fordelingen er 50/50.

– Hadde ikke innbyggerne vært bevæpnet og forberedt, ville ikke denne byen eksistert i dag, fortalte guiden oss. Vi spiste lunsj i en liten by langs hovedveien, en by som to år før hadde blitt angrepet av Boko Haram. Det hender kristne forsvarer seg, fortalte guiden, men de unnlater å gå til motangrep.

Enkelte steder var de unge kristne så lei det kristne budskapet om å tilgi at de hadde vendt tilbake til fedrereligionen, malt seg i skarpe farger og gått til angrep på bandittene. Men de kristne ber. De stoler på Gud, og de håper på myndighetene, som har for vane å svikte dem. Hadde det ikke vært for de kristnes tålmodighet og evne til å tilgi, ville situasjonen i Nigeria fortonet seg langt verre.

En av trendene fra Åpne Dørers World Watch List for 2023, er en ytterligere framvekst av islamistisk ekstremisme i Afrika sør for Sahara. Ikke bare i randstatene mot Sahara – som Niger, Nigeria, Mali, Kamerun og Burkina Faso – men også lenger sør, i Kongo, Mosambik og Tanzania. Selv om ikke alle de væpnede gruppene i området har en islamistisk agenda, er det foruroligende mange som har akkurat dét.

Men episenteret for uroen og forfølgelsen er fortsatt Nigeria. Nigeria er også det landet som lengst har pleid et forhold til wahhabismen, Saudi-Arabias hjemmegjorte og intolerante versjon av islam. Helt siden 1960-tallet har ekstreme forkynnere i Nigeria blitt opplært og finansiert av den saudiske staten og rike, private sponsorer. Den globale jihadismen er på mange måter et barn av saudisk ideologi og oljepenger.

Høyre-topp om forfølgelsen av kristne: – Et forvarsel om hva som kan komme

25. februar er det parlaments- og presidentvalg i Nigeria, og det er knyttet stor spenning til utfallet. Presidenten de siste åtte år, Muhammadu Buhari, har brukt sin presidentperiode på å innsette sine egne i nøkkelstillinger i hæren og administrasjonen. Som fulani er han blitt beskyldt for å holde sin hånd over fulani-militsens herjinger.

Det sies at i Nigeria betyr nasjonen lite, den etniske gruppen en god del og religion alt. Utfordringen for den neste presidenten, uansett tro, vil bli å være president for alle nigerianere.

Begge de ledende partiene har muslimer som presidentkandidater. Den mest sannsynlige kristne kandidaten, Peter Obi, er for en outsider å regne, selv om han er populær blant Nigerias mange unge som ønsker forandring. Og han mangler støtte i Lagos, hvor Buharis kandidat Bola Tinubu tidligere var en populær guvernør.

Når forfulgte kristne forstår en bibeltekst bedre

Men det er ikke bare valget som skaper usikkerhet – det gjør også volden. Lenge har terroren i Nigeria artet seg som et lappeteppe av ulike bander og grupperinger.

Men ting kan tyde på at gruppene er i ferd med å finne hverandre: Angrepene blir dristigere, terroristene slår til lenger sør og nærmere de store befolkningsområdene. Som da ‘banditter’, trolig støttet av Boko Haram, angrep et tog knappe ti mil nord for hovedstaden Abuja. Det har fått mange til å lure på hvor lang tid det tar før terroristene kan utfordre makthaverne i Abuja.

Vær gjerne med å be for Nigeria:

• Om et rettferdig valg uten vold og valgfusk.

• Om at Nigeria må få en president og nasjonalforsamling som kan få satt en stopper for vold og forfølgelse.

• For Kirken i Nigeria, som har tålt så mye. Om at de må få oppleve Guds beskyttelse og fortsette å være en tilgivende og sterk kirke.

• For de kristne som befinner seg i terroristenes vold eller som bor i flyktningleirer – at de kan vende hjem for å bygge opp igjen landsbyer, kirker og familier.