Et skritt i riktig retning

I en konservativ tradisjon kan man gjerne ha sterke meninger, men man har ikke sosialistenens hang til å ville presse dem på alle andre.

Publisert Sist oppdatert

Når Erna Sol­berg ( Høyre) inn­tar stats­mi­nis­te­rens kon­tor, får Norge en stats­mi­nis­ter som er­kjen­ner at spørs­må­let om abort hand­ler om mer enn kvin­ners ret­tig­he­ter og like­stil­ling . Det gle­der oss.

Det var på en presse­kon­fe­ran­se i for­bin­del­se med re­gje­rings­for­hand­lin­ge­ne at hun kom med ut­ta­lel­se­ne som opp­lev­des både opp­sikts­vek­ken­de og for­fris­ken­de, etter åtte år med de rød-grøn­ne som har mang­let vilje til å ta rea­li­te­te­ne inn over seg.

Sol­berg sa at det ble for lite i den store sam­men­hen­gen, å re­du­se­re abort­spørs­må­let, eller spørs­må­let om le­gers re­ser­va­sjons­rett, til et kvinne­spørs­mål. Tvert i mot mente hun at dette var et stort spørs­mål som angår både kvin­ner og menn.

«Det drei­er seg om liv og død, det drei­er seg om store etis­ke spørs­mål og det drei­er seg om mo­rals­ke spørs­mål for le­ge­ne», sa hun.

Dette er gle­de­lig på to plan: For det førs­te at hun så ty­de­lig er­kjen­ner abort som et stort etisk spørs­mål. Dette etis­ke di­lem­ma­et er ikke blitt mind­re etter­som mo­der­ne tek­no­lo­gi så ty­de­lig viser oss at fos­te­ret i magen fak­tisk er et barn. Da blir det et stør­re spørs­mål enn kvin­ners råde­rett over egen kropp.

For det andre er det gle­de­lig at Erna Sol­berg så ty­de­lig er­kjen­ner vik­tig­he­ten av at leger kan re­ser­ve­re seg. Sam­vit­tig­hets­fri­he­ten er en av de grunn­leg­gen­de men­neske­ret­tig­he­te­ne. Den er en av de­mo­kra­ti­ets grunn­stei­ner.

Ikke uven­tet har punk­tet om re­ser­va­sjons­rett i sam­ar­beids­av­ta­len mel­lom de bor­ger­li­ge par­ti­ene, møtt be­ty­de­lig mot­stand.

Dette kom blant annet til ut­trykk ved at Venst­re-le­der Trine Skei Gran­de lot være å sig­ne­re på dette punk­tet. At av­trop­pen­de ar­beids­mi­nis­ter An­ni­ken Huit­feldt er skep­tisk, er som ven­tet.

Like­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bud Sunni­va Ør­sta­vik li­ke­dan - selv om vi skul­le ønske at vi en dag fikk et ombud som også gikk på bar­ri­ka­de­ne mot dis­kri­mi­ne­rin­ge­ne av de mer enn 15.000 barna som årlig blir nek­tet livet.

Også in­ternt i Høyre har pro­tes­te­ne vært ster­ke. Tid­li­ge­re Høy­re-stats­råd Astrid Nøkle­bye Hei­berg er en av dem som pro­te­ste­rer. Julie Brodt­korb, på­trop­pen­de stats­sek­re­tær for Sol­berg, har tid­li­ge­re om­talt re­ser­va­sjons­le­ge­ne som ego­is­tis­ke.

At Erna Sol­berg li­ke­vel kan ar­gu­men­te­re som hun gjør, hand­ler ikke bare om po­li­tisk mot, men også om den ideo­lo­gis­ke tra­di­sjo­nen hun står i.

Mor­ten Ma­gels­sen, lek­tor ved Sen­ter for for men­di­sinsk etikk ved UiO, set­ter fin­ge­ren på et vik­tig poeng når han sier at Sol­bergs ut­ta­lel­se pas­ser inn i kon­ser­va­tis­mens to­le­ran­se for mang­fold av me­nin­ger i etis­ke spørs­mål. Dette står i mot­set­ning til si­tua­sjo­nen er på venstre­si­den, der ens­ret­tin­gen mye stør­re, sier han i gårs­da­gens Dagen.

Kon­ser­va­tis­men er i sitt vesen ikke dog­ma­tisk, men leg­ger stor vekt på den per­son­li­ge fri­het. I en kon­ser­va­tiv tra­di­sjon kan man gjer­ne ha ster­ke me­nin­ger, men man har ikke so­sia­lis­te­nes hang til å ville pres­se dem på alle andre.

Med Sol­berg som stats­mi­nis­ter­sto­len kan vi håpe at den noe tran­ge kul­tu­ren for hva som er po­li­tisk kor­rekt å hevde, blir ut­ford­ret. Hen­nes åpen­het for å tenke nytt når det gjel­der abort og re­ser­va­sjons­rett lover godt.

Powered by Labrador CMS