Et spørsmål om opprinnelse er ikke rasisme

«Hvor er du egentlig fra?» Et slikt spørsmål må vel høre til blant de mest naturligste ting vi kan spørre hverandre om. Dersom for eksempel noen har en ukjent norsk dialekt, snakker norsk på en gebrokken måte eller har en mørk hudfarge, er et slikt spørsmål en måte å få vite mer om den personen på. En måte å være interessert og nysgjerrig på personens bakgrunn. Likevel vil flere stemmer i det offentlige ordskifte ha det til at slike spørsmål i seg selv utgjør en form for «mikroaggresjon» og om det er rettet mot mørkhudede mennesker: rasisme. Jeg er ikke enig i det. 

Det blir i slike saker ofte lagt for mye vekt på hvordan mottakeren av dette spørsmålet, eller lignende utsagn, opplever situasjonen. Dette er en av de mindre bejublede konsekvensene av «woke», hvor mottakeren skal sitte med definisjonsmakten om hva som var spørsmålsstillerens intensjon. Av åpenbare grunner er dette svært problematisk og lite hensiktsmessig. 

De aller fleste mennesker er gode og snille, banalt sagt. Intensjonen i et slikt spørsmål er som hovedregel å utvise nysgjerrighet på personen. Kanskje har spørsmålsstilleren vært i det landet hvor mottakeren har sin opprinnelse fra, og dermed kan få en fin samtale med dette som utgangspunkt. Muligens ønsker spørsmålsstilleren å vite mer om en eventuell annen kultur? Dette må vi jo bejuble og anerkjenne, all den tid vi fremsnakker kulturutveksling!