Leder
Jeg ga sjefen min et dårlig råd om Farmen Kjendis
Det innser jeg nå, mange måneder senere.
Publisert
Sist oppdatert
– På mange måter passer det aldri å reise ut i misjon. Man må nesten bare bestemme seg for det.
Det sier barnelege Ane Dyvik Haugstvedt (43) i ukens Korsets Seier. Sammen med ektemann og sykepleier Bjarte Dyvik Haugstvedt (43) – og sønnene Jonathan (15), Silas (13) og Jacob (9) – skal de reise med et misjon- og sykehusskip i fire måneder.
Annonse
Det er sikkert mulig å merke at Korsets Seier liker å skrive om sånne historier – om sånne mennesker.
I slutten av januar fortalte vi historien om småbarnsfamilien Rebbestad Løkken som bryter opp og reiser fra Veitvet i Groruddalen i Oslo til Bangladesh for å bli utsendinger for Normisjon.
– Det ligger en sorg i å reise fra miljøet her, fortalte mor og kone Karen Rebbestad Løkken.
Jeg har selv gått på bibelskole, eller rettere sagt disippeltreningsskole, etter videregående. Og det er mye godt å si om det, men så imponerende er det ikke. Det er nesten forventet å ta et slikt friår etter endt skolegang; om det så er bibelskole, folkehøyskole eller bare å reise ut i verden.
Noe helt annet er det å bryte opp for å gjøre noe annet i min alder, altså i midten eller slutten av 30-årene. Jeg kjenner flere som har gjort nettopp det:
En kamerat av meg følte at livet trengte noe nytt, og dro på bibelskole. Siden har livet hans tatt en helt ny retning, og han forteller om en fred og tilfredshet det er lenge siden han har kjent på.
En annen nær venn reiser ut i misjon til sommeren, med hele småbarnsfamilien. Det passer dårlig med jobb, jobbmuligheter og karriere. Men de gjør det for det.
Min sjef, Vebjørn Selbekk, reiste på Farmen Kjendis i fjor sommer, til tross for klare advarsler fra meg. Helt ærlig var jeg redd for at realityrollen skulle være til hinder for hans rolle i samfunnsdebatten. Ville han bli tatt seriøst etter noe slikt? Ville han bli invitert til debatt i Dagsnytt 18 igjen?
Annonse
Men der har du meg, da: En kritisk pessimist. Siden har jeg måttet medgi til Vebjørn at jeg tror jeg har tatt feil. Nå får vi vente å se hva som skjer etter Farmen, men jeg har nok endret oppfatning. Og jeg har dermed gitt et dårlig råd. Nok en gang.
Dette er nettopp mitt poeng. Å bryte med hverdagen, jobben og rutinene kan virke umiddelbart feil. Er det sunt for barna? Hva med økonomien? Vi har jo etablert oss.
Da jeg en gang i tiden gikk på bibelskole ble «løse teltplugger» regnet som et ideal. Jeg skjønte ikke helt hva det betydde i starten, men med tiden forsto jeg at det handlet om å ikke fastne, og om villighet til å flytte, sette ny kurs.
Dette er gjenkjennelige toner fra Bibelen. Jødefolket var mye på reise, av ulike årsaker. Det samme gjelder apostlenes mange gjerninger i Det nye testamente. De ble utført på reise.
Mine teltplugger står alltid i fare for å fastne – sakte, men sikkert. Muligheter utelukkes, litt for enkelt, nesten uten at det ofres en tanke.
Slik trenger det ikke være, noe familiene Haugstvedt og Rebbestad Løkken minner oss om.
