Et stramt budsjett for verdens fattige

Forrige uke kom statsbudsjettet. Det historiske målet om å gi 1 prosent av Norges nasjonalinntekt til bistand, ble senket til 0,75 prosent av BNI.

Regjeringen senker ambisjonene i kampen mot fattigdom og ulikhet, samtidig som Norge har større inntekter enn noen gang. Det vil ikke verden forstå, og jeg frykter at dette vil få ringvirkninger og at andre rike land vil følge etter.

For dette budsjettet kommer på et tidspunkt da verden står overfor økonomiske nedgangstider. Det er krig i Ukraina. Sultkatastrofer truer i stadig flere land. 345 millioner mennesker opplever akutt sult. Konfliktnivået øker. Klimaendringer og ettervirkninger av covid-19-pandemien har forsterket tilbakeslaget. Ni av ti land opplever nå en tilbakegang i egen utvikling.

Verdens fattige lider dobbelt

I dette budsjettet gjør regjeringen Europa til en større bistandsmottaker fra Norge. Dette går dessverre på bekostning av fattige land i blant annet Afrika og Midtøsten. Land som allerede er hardt rammet av høye matvarepriser som følge av krigen i Ukraina. Når regjeringen nå velger å senke ambisjonene for bistand, gjør dette at menneskene i disse landene lider dobbelt. Det er det siste de trenger nå.

På Afrikas Horn har fire regnsesonger på rad uteblitt. Nå tyder også mye på at en femte regnsesong vil utebli. I Somalia, Etiopia og Kenya står 23 millioner mennesker i fare for å sulte i hjel.

Akutt behov for hjelp i Somalia

I Somalia er det en overhengende fare for hungersnød. 7,1 millioner mennesker lever i akutt matusikkerhet.

Mine kolleger i landet forteller hjerteskjærende historier. Om familier som har mistet flere av barna sine som følge av sult. Om kadavre av husdyr som ligger på bakken rundt husene i landsbyene. Og om voksne og barn som ikke orker å gråte. Det er disse menneskene budsjettet nå svikter.

Dette handler om et etisk imperativ som sto klart allerede for kong Salomo: «Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den.»

Ikke tiden for å kutte i bistand

Nå skal budsjettet vedtas, og regjeringen er helt avhengig av å få med seg SV. Etter at budsjettet ble lagt fram var partileder Audun Lysbakken helt klar og tydelig på at dette ikke er tiden for å kutte i bistand.

For å nå målet om å gi 1 prosent av Norges nasjonalinntekt til bistand, måtte bistandsbudsjettet vært økt med 16,8 milliarder. Nå økes det kun med 2,5 milliarder. Det mangler altså 14,3 milliarder for å nå 1 prosent av BNI.

KrF refser kutt: – Høy nasjonalinntekt bør bety økt bistand

Dette er penger som kunne vært brukt til å stoppe den overhengende hungersnøden i Somalia og hjelpe millioner av mennesker som lever i akutt matusikkerhet i landet. Disse pengene skal vi nå kjempe for å få inn i statsbudsjettet.

Mangler milliardbeløp

Argumentene mot at Norge opprettholder sin satsing på verdens fattige holder ikke mål. Det blir ikke økte priser i Norge av å bekjempe sult i Somalia. FN og andre humanitære organisasjoner mangler milliardbeløp til å møte sterkt økende behov. De har ikke problemer med å omsette flere kroner i hjelp til mennesker i nød.

Vi står i en global krise, og vårt mål om å gi 1 prosent av BNI til bistand har aldri vært viktigere. Dette er ikke tidspunktet for å senke ambisjonene i kampen mot fattigdom og ulikhet. Verdens fattige skal ikke lide dobbelt.