Kommentar
Et teologisk brudd som fortjener ordene «Det er ikke deg, det er meg»
Når Anne Mari Schiager Topland – som har sittet i Frikirkens synodestyre – nå slutter som pastor, burde hun ha innrømmet at årsaken er hennes nye samlivsteologi.
Publisert
Sist oppdatert
Den korte setningen «Det er ikke deg, det er meg» brukes – kanskje iblant noe ironisk – for å begrunne et samlivsbrudd. Ordene har selvsagt til hensikt å unngå at den andre parten føler seg anklaget eller kritisert.
Men når Anne Mari Schiager Topland i forrige uke varslet i Vårt Land at hun gir seg som pastor i Frikirken – og blir studentprest i Sjømannskirken – gis utviklingen i kirkesamfunnet all skyld.
Annonse
«Det kjennes riktig å avslutte som ordinert i Frikirken nå. Det oppleves for trangt», uttalte presten.
Men er ikke realiteten at det er Topland – og ikke Frikirken – som har endret kurs?
Dype røtter
Poenget mitt er ikke å signalisere at Toplands avgjørelse er bagatellmessig.
Ifølge Vårt Land er hun «fjerde generasjon i sin familie som er ordinert i kirkesamfunnet». Røttene stikker med andre ord dypt. Det er helt sikkert slik, som avisen skriver, at det «koster å si fra seg rollen som ordinert».
Hun ønsker ikke å trekke seg helt ut av Frikirken, men vil se på menigheten der hun har vært pastor, Oslo Storbymenighet, «som sitt gudstjenestefellesskap når hun er i Oslo».
Intervjuet i Vårt Land viser at Topland nærmest kjenner seg tvunget til å slutte som pastor. Mens en av hennes støttespillere, Per Eriksen i Fredrikstad, sier at han personlig ikke opplever at «sommerens vedtak forandret noe» og «føler meg fortsatt fri til å stå for det jeg mener», konstaterer Topland:
«For meg er dette et sånt alvor at jeg ikke lenger kan ikke være med på det Frikirken gjør».
Annonse
Ville ha plass for to syn
I 2017 ble Anne Mari Schiager Topland valgt til nestformann på synodemøtet. Til Dagen forklarte hun to år senere at hun da ble spurt om hva hun mente om ekteskapet.
«Jeg svarte at jeg har et tradisjonelt syn, men at jeg samtidig vil at menighetene skal romme også dem som har et annet syn», sa Topland.
Hun ga altså tydelig uttrykk for at hun sto på kirkesamfunns lære. Det hadde antakelig betydning for at hun ble valgt inn i synodestyret.
Samtidig signaliserte hun altså en mer åpen holdning til likekjønnet samliv. Ofte starter vandringen mot et homoliberalt ståsted akkurat der: Med et ja til to syn.
Har vi tatt feil?
De neste årene holdt Topland fast på sine to budskap: Hun sto fast på kirkesamfunnets ståsted i synet på samliv, men hun ønsket også rom for to syn.
«De som lever i et samkjønnet forhold skal ha plass hos oss. Det betyr ikke at vi skal endre vår teologi, men vi skal ha rom for forskjellighet», sa hun i 2019.
Annonse
Da hun ble gjenvalgt til synodestyret i 2022 fortalte hun at hun «står på Frikirkens offisielle syn».
Samtidig skrev hun på kirkesamfunnets Facebook-side: «Jeg mener likevel at vi trenger å arbeide teologisk om tematikken. Min begrunnelse for det, er at jeg er svært urolig for at vi kan ha tatt feil».
I dag er usikkerheten borte. Nå hevder Topland, uten forbehold, at «kjærlighet mellom likekjønnede er vakkert og ønsket av Gud».
Vil ikke svare Dagen
Det hadde vært interessant å få vite mer om prosessen Topland har gjennomgått i synet på homofilt samliv.
Derfor har Dagen bedt om et intervju. Da kunne vi spurt om når hun – helt konkret – endret syn. Og hvilke argumenter som har vært viktigst for henne.
Dessverre har hun takket nei til å la seg intervjue. Med andre ord vet vi ikke sikkert om hun allerede i april 2023 – da hun trakk seg fra synodestyret ett år før valgperioden utløp – hadde endret syn.
Men mye tyder på det. Hun uttalte den gang at hun hadde stått alene i ønsket om «at kirkesamfunnet vårt skal anerkjenne kjærlighet mellom to av samme kjønn selv om vi ikke vier likekjønnede par».
Annonse
I dag er usikkerheten borte. Nå hevder Topland, uten forbehold, at «kjærlighet mellom likekjønnede er vakkert og ønsket av Gud».
Frikirken er neppe smalere nå
I intervjuet Anne Mari Schiager Topland gir til Vårt Land gir hun intet signal om at det faktisk er hennes egen nye teologi som gjør det vanskelig å fortsette som pastor.
«Det smerter meg at synoden velger en retning som jeg ikke kan stå inne for som ordinert», sier Topland. Hun siteres på at kirkens veivalg «oppleves for trangt» og at vedtaket om at kirkens samlivslære «gjøres til et bekjennelsesspørsmål» fører til at «det blir for smalt for meg».
Men Frikirkens ledelse – senest da Topland varslet sin avgang – fastholder at det er plass for hennes synspunkter i kirkesamfunnet. Det er et tydelig signal om at Frikirken ikke har blitt smalere.
Kirken har derimot aldri uttalt at ulike syn på homofilt samliv skal likestilles på samme måte som ulike syn på ordinasjon av kvinner. Tvert imot ville hun neppe blitt pastor i Arendal Frikirken i 2015 hvis hun den gang hadde markert et tydelig ja til homofilt samliv.
Kort sagt er det urimelig å fremstille bruddet med Frikirken som et resultat av at kirken er blitt mer konservativ. Derimot er det åpenbart at Topland er blitt mer liberal.
Kraftig skyts
Ja, det er grunn til å spørre om Topland egentlig ønsker rom for to syn på homofilt samliv i Frikirken – selv om det har vært hennes kampsak.
Annonse
«Når man har forstått at kjærlighet mellom likekjønnede er vakkert og ønsket av Gud, da er det ingen vei tilbake. Det er som å gå fra 2D til 3D», sa hun nylig på et arrangement der Dagen var til stede. Hun sa også at kirkesamfunnets definisjon av synet på samliv som et bekjennelsesspørsmål oppleves som «samvittighetstvang».
Til Vårt Land sa hun nylig: «Jeg er redd for at Frikirken skal stå i veien når Gud kommer for å sette mennesker fri».
Språkbruken ligner på den vi kan møte hos de i Den norske kirke som sier ja til et såkalt «seksualitetsmangfold». Men kan et tillitsfullt samarbeid på tvers av ulike syn bygges hvis vi står overfor motstridende syn på hva som setter mennesker fri?
Faktum er at Topland – og hennes støttespillere som var samlet i Stavern i helgen – bruker kraftigere skyts mot sine meningsmotstandere enn de får i retur fra ledere i Frikirken.
