Et verdimessig havari i abortsaken

Som ventet ble det et klart flertall på helgens landsmøte i KrFU for å støtte prinsippet om selvbestemt abort. Stemmetallet ble til slutt 60-19 i favør av å gå inn for den loven som KrF har kjempet mot i hele sin historie.

Ungdomspartiets avtroppende nestleder Joel Ystebø skal ha honnør for at han stod på til det siste for det helt avgjørende prinsippet om rettsvern for det ufødte liv. Men etter at KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland tidligere i år foretok en dypt skuffende u-sving og forlot sin tidligere overbevisning, var det ikke lenger noen realistisk mulighet til å forhindre vedtaket.

Vi konstaterer at Bjuland iherdig fortsetter å tåkelegge og bortforklare realitetene i det han nå har fått KrFU med på å gjøre. I intervju med Dagen etter vedtaket uttrykker han håp om at partiet nå «kan samle oss i kampen for det ufødte liv».

Bjuland har tydeligvis bygd seg et tankemessig luftslott der han altså markedsfører et ja-til-abort-vedtak som et slags livsverntiltak. Hvor naive tror han egentlig at Dagens lesere er?

For det KrFU her har gjort, er jo rett og slett å gi opp kampen for det ufødte liv. Ungdomspartiets vedtak betyr i praksis at det ufødte liv ikke har noe menneskeverd frem til 12. uke, i hvert fall ikke nok menneskeverd til at det bør lovbeskyttes.

Hvordan skal Bjuland kunne fortsette å kjempe, når han har kapitulert, lagt ned våpnene og dessuten gitt de politiske motstanderne rett?

Det vi opplever nå er at KrFU på en lett patetisk måte kommer tuslende og sier til de andre partiene at joda, det er egentlig dere som har hatt det riktige standpunktet hele tiden. Og vi har tatt grunnleggende feil så lenge partiet vårt har eksistert. Men nå har også vi etter mange tiårs politisk ørkenvandring kommet til fornuft og skjønt at det ikke finnes noe alternativ til den selvbestemte retten til å avlive ufødte mennesker de første tolv svangerskapsukene.

Hadle Rasmus Bjulands ledende rolle i dette verdimessige havariet vil fortsette å henge ved ham uansett hvilke posisjoner han får i fremtidens KrF.

Og det er nettopp over til KrF fokuset i denne saken nå vil flytte seg. De nye abortliberalerne i KrFU vil helt åpenbart bruke kreftene sine på å endre også moderpartiets programformulering.

De har sett lyset, blitt moderne og tilpasset seg de nye tidene. Nå gjenstår det bare å lokke med seg hele KrF over i en enklere tilværelse der partiets tillitsvalgte slipper å kjempe for den tapte abortsaken - eller de ufødte barna, som det jo i realiteten handler om.

Men KrF trenger sårt noen velgere også. Og det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan de vil stille seg.

Vi skal ikke påstå at vi har noen fasit på hvordan en eventuell snuoperasjon i abortsaken kommer til å slå ut for KrF. Men vi er i hvert fall sikker på at det finnes ganske mange av dagens KrF-velgere som vil tenke akkurat slik som dette: Hvis man først må stemme på et parti som støtter selvbestemt abort, så kan man like gjerne - eller kanskje mye heller - gi stemmen til et som i hvert fall ikke smykker seg med kristennavnet samtidig som de svikter de ufødte skapt i Guds bilde.