Ett år etter kirkebomben i Pakistan
Denne helgen er det ett år siden det blodigste angrepet mot pakistanske kristne i nyere tid.
22. september i fjor angrep to selvmordsbombere All Saints Church i Peshawar. Gudstjenesten var nettopp slutt, og menigheten hadde begynt å dele ut mat til folk foran kirken da bombene gikk av. 85 mennesker mistet livet med det samme. Over 100 ble såret. Etter hvert steg tallet på omkomne til 106.
Bombeangrepet utløste demonstrasjoner en rekke steder i Pakistan. Kristne demonstrerte mot ofte ulevelige forhold. Som liten og svak minoritet blir de møtt med fordommer, trakassering, tvangskonverteringer, kidnapping og vold. Søndagen i fjor var likevel spesiell. Ikke bare fordi mange døde, men fordi det var første gang en pakistansk kirke ble angrepet av selvmordsbombere.
Annonse
Denne uken har pakistanske kristne demonstrert igjen. De har gått bønnevandringer til minne om ofrene fra All Saints Church. På bannerne skrev de slagord der de fordømte terrorangrep på kirker, moskeer og templer – og der de krevde myndighetenes beskyttelse.
Og nettopp mangel på beskyttelse og handlekraft fra myndighetenes side, er vesentlig her. Et eksempel på manglende handlekraft fikk vi da saken til blasfemidømte Asia Bibi tidligere denne måneden skulle opp til ny høring i høyesterett i Lahore. Det er fire år siden Bibi ble dømt til døden etter beskyldninger om blasfemi. Fem ganger er planlagte høringer blitt utsatt. Likevel håpet man at retten denne gangen skulle ha mot til å behandle saken.
Asia Bibi og støttespillerne hennes ble skuffet. Også denne gangen valgte høyesterett å utsette høringen. Ny dato er satt til 16. oktober.
Etter all sannsynlighet våget ikke domstolen å ta i saken. Både dommere og advokater er blitt utsatt for massivt press og truet på livet for at Asia Bibi ikke skal løslates. Dette er ikke tomme trusler. Tidligere er profilerte motstandere av Pakistans omstridte blasfemilover blitt drept.
Den beske virkeligheten er at Pakistans kristne er ikke trygge i sitt eget hjemland. En rapport fra Pew Research Center konkluderer med at Pakistan er et av de verste land i verden for religiøse minoriteter.
Blasfemilover er én av mekanismene som bidrar til undertrykkelse. Minoritetene er overrepresentert blant dem som er dømt til døden eller livstid for blasfemi. Men diskrimineringen finner også andre former. Som at annerledes troende demoniseres i skolebøkene, at minoritetene sitter fast i de dårligste jobbene, og at forretninger nekter å ekspedere ikke-muslimske kunder.
Likevel finnes det lyspunkt. Etter bomben mot All Saints føler mange kristne at det nå er nok. De er ikke de eneste som demonstrerer. Minoritetene tar opp kampen for verdighet og rettigheter. De vinner gehør internasjonalt, men trenger flere nasjonale støttespillere for å få gjennomslag. Årets Stefanuspris-vinner Asma Jahangir, som selv er muslim fra Pakistan, rettet nylig en direkte utfordring til norsk-pakistanere om å engasjere seg mot blasfemilover og andre brudd på menneskerettigheter i Pakistan. Tar de utfordringen?
