For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Etter 40 år med Oase

Bevegelsens anliggender fikk få eller ingen­ nedslag i menighetens gudstjenester. 
Oase ble i beste fall et akseptert sidespor.

Publisert Sist oppdatert

Helgen 18. – 20. februar 1977 fylte 1200 aktive kristne fra hele landet – mange av dem prester og ledere – tre symboltunge lokaler i hovedstaden: Indremisjonens høyborg Storsalen, Domkirken og Trefoldighetskirken til det såkalte «Helligåndseminaret».

Denne samlingen regnes av mange som starten på Oase-bevegelsen. Initiativtakerne til Oslo-seminaret var inspirert av den karismatiske vekkelsen som startet på begynnelsen av 60-tallet, og fornyet tusenvis av prester og legfolk i de historiske kirkene verden over.

Mange fattet interesse for denne vekkelsen også her hjemme. Det var særlig to miljøer som stod sentralt i gjennomføringen av samlingen denne februarhelgen for 40 år siden: Studentlagsbevegelsen (NKSS) hvor mange av prestene og sekretærene var sterkt berørt, og kretsen rundt hovedpresten i Oslo Indremisjon, Hans Chr. Lier og hans virksomhet i Bogstadveien kapell som het «Evangelisk forum».

Powered by Labrador CMS