Etter militærkuppet er Niger på alles lepper

En vanlig feriedag i juli i år tikket det inn en nyhet om at det var gjennomført et militærkupp i det afrikanske landet Niger. Mange tenkte nok at dette var en nyhet de hadde hørt før, og at det fort ville drukne i nyhetsbildet. Men den siste måneden har vist at dette landet i Afrika hvor kun få nordmenn har satt sine bein, plutselig havnet på alle nyhetsoppleseres lepper.

Niger er et gigantisk ørkenland som ligger inneklemt mellom Algerie og Libya i nord og Nigeria i sør. Sahara dekker to tredjedeler av landet. Kun i en liten stripe langs Niger-elven i den vestlige delen av landet, er det tett befolket. Her bor 25 millioner mennesker. Bare seks år tidligere var det fire millioner færre innbyggere i landet. Mens Norge er på topp på mange av FNs levekårsundersøkelser, så ligger Niger på bunnen med en stor andel av befolkningen som lever i ekstrem fattigdom.

Jeg som nå er 44 år, er allerede eldre enn forventet levealder for menn i landet. Men kanskje enda mer utrolig. Halvparten av befolkningen er under 14,8 år, det vil si at halvparten av befolkningen er i det som i Norge vil være barnehage og grunnskolealder.

En så ung befolkning gir absolutt noen utfordringer, og er en av grunnene til at Strømmestiftelsen arbeider i landet. For det er virkelig et enormt behov for skole og utdannelse, men det er også et enormt behov for å skape nok jobber til de som vokser opp. Uten utdannelse og jobb kan ungdommen bli desperate. Og det er her Niger er så sentralt. Veldig mange av de menneskene som desperat prøver å flykte til vår verdensdel må reise gjennom Niger.

Eneste farbare vei til Sør-Sudans fredslandsby

Mange av fluktrutene fra ulike afrikanske land går gjennom Niger i den nærmest endeløse Sahara-ørkenen, før man møter grensen til Libya på sin vei mot Middelhavet. Dessverre dør mange ungdommer på veien, lenge før de når Middelhavet, og andres drømmer blir knust når de ikke får komme inn i Libya.

Den avsatte president Mohamed Bazoum var den siste gjenværende demokratisk valgte presidenten i et langt belte fra vest til øst i Afrika. Både Mali, Burkina Faso, Tsjad og Sudan har i løpet av de siste årene opplevd kupp. Derfor var det lenge et visst håp om at Niger kunne vise vei for en fredelig utvikling. Kuppet i Niger er derfor også et alvorlig tilbakeslag for demokratiet og menneskerettighetene i regionen.

Samtidig inngår kuppet i Niger i et større bilde, hvor blant annet den russiske leiesoldatgruppen Wagner, har gjort sitt inntog i regionen. Det er derfor nesten umulig å unngå å tenke at også kuppet i Niger kan være påvirket av den større nye blokkdelingen vi ser hvor stadig flere land er russiskvennlige.

Men det er ikke bare vestlige land som har reagert på kuppet i Niger. Også den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS har kommet med kraftige reaksjoner. De er redd for at flere demokratier kan bryte sammen, og har krevd at president Bazoum blir gjeninnsatt. Inntil det skjer har ECOWAS innført kraftige boikotter og truer nå med militær intervensjon i landet. Dette går naturligvis ut over vanlige mennesker, og en trussel om krig som kan spre seg er en uhyggelig tanke.

Ny strategi for Afrika

Strømmestiftelsens kontor i landet kan melde om at priser på enkelte matvarer har steget opp mot 30 prosent i tiden etter kuppet, og at elektrisiteten kan være borte i opptil 20 timer i døgnet. Samtidig truer flere land i EU med å kutte bistanden til landet.

Vi blir veldig bekymret når vi hører om situasjonen blant folk i Niger, og når vi hører at flere truer med å stoppe bistanden. Da vil flere mennesker lide. Det kan igjen føre til økte flyktningstrømmer til Europa.

Krisen i Niger viser med stor tydelighet hvorfor bistand, menneskerettigheter, utdanning og fattigdomsbekjempelse både er viktig for de enkelte menneskene, men også hvordan dette henger sammen med vår egen og andre lands sikkerhet. Nettopp derfor er det viktig å bekjempe fattigdom, for det er en forutsetning for fred.