Debatt
Etterfølgelse av Jesus har aldri vært trendy
Vi lever i dag i et samfunn som har endret seg mye de siste årene. Språket vårt og ytringene våre er noen av disse tingene. Rommet for å si det en egentlig mener, eller skrive det en egentlig vil, har skrumpet dramatisk. Det er alltid noen som blir fornærmet, eller såret. Noen som føler seg tråkket på. Noen som føler seg diskriminert. Noen som føler seg støtt.
Det lyder et unisont «ta hensyn». Alt en sier eller skriver vris og vrenges på, tas ut av sammenheng og brukes imot deg. I tillegg til dette trues det nå med bøter og fengsel opp til seks år hvis en er for tydelig i sin overbevisning i møte med andre mennesker sitt syn på enkelte områder. Ytringsfrihet og trosfrihet er faktisk truet.
Heldigvis ser flere det som er i ferd med å skje. Tiden vil fort vise oss om politikerne evner å lytte til folket i sin helhet eller om de allerede er infiltrert så sterkt at de tar et kvantesprang feil vei med tanke på ytringsfrihet og demokrati.
I dette rommet som har skrumpet så dramatisk inn, må det vi skriver og sier formuleres mer og mer rundt, uklart og tåkete. Tilbake sitter frustrerte mennesker. Hva mente han/hun egentlig med det de sa eller skrev? Er de egentlig for eller imot? Kan vi egentlig stole på ham/henne i denne saken?
Jesus sa det han mente og han mente det han sa. Vi sier det folk vil høre og det som er politisk korrekt i vår samtid, mens vi egentlig mener noe annet i vårt hjerte. I verste fall velger vi å ikke si noe som helst.
Hvem vil bli sett på som mørkemenn/kvinner? Hvem vil oppfattet som dømmende? Hvem vil oppleve å bli ignorert/usynliggjort fordi en er så tydelig at folk reagerer?
Å gå på akkord med egen samvittighet er et liv med høy risikofaktor. Vi risikerer å sitte tilbake med et tannløst evangelium. Et evangelium som ikke engasjerer verken den ene eller andre veien. Et evangelium som bare forteller alle hvor elsket de er, at det sikkert går bra til slutt for alle. Et evangelium som taler om enhet, men ikke har noe med den enheten som Joh 17 taler om, men en enhet som handler om økumenikk på tvers av religioner.
Vi snakker ikke om å være radikal for å være radikal. Vi snakker om å være tydelig fordi Skriften er tydelig. Vi snakker ikke om å ri prinsipper og vinne enhver diskusjon for enhver pris. Vi snakker om at Kristi kjærlighet tvinger oss til å gå i den retningen som summen av Guds ord viser oss.
Vi risikerer å sitte tilbake med et tannløst evangelium.
Ofte sitter jeg igjen med en tanke om og lengsel etter, eller kan vi si et rop, i hjerte mitt: Kan vi ikke forkynne det evangelium som Bibelen forteller om? Det evangeliet som setter folk på valg. Enten fører det til frelse eller så vil det på sikt føre til evig atskillelse fra Gud. Ikke fordi Gud ville det slik, men fordi vi selv ville leve et liv uten ham (Rom 1,16 og 17; Apg 4,12; Joh 3,16 og 17; Rom 10,9 og 10).
En ny fødsel i vårt indre har skjedd. Et nytt liv har startet å spire fram. Nå vil han virke i oss til å ville og virke til hans behag (Fil 2,13). Vårt ansvar er å gi ham rom og tid til å påvirke og endre oss (Rom 12,1 og 2). Vårt sinn trenger fornyelse. Gamle tanker og mønster i sjel og følelser må utfordres av Guds ord og kraften i Ordet. Gradvis steg for steg blir livet og vandringen vår (ikke bare bekjennelsen) endret til et mer og mer Kristus-likt liv.
Fortsatt er det slik at tyven (Joh 10,10) stjeler, plyndrer og ødelegger. Djevelen vil ødelegge og bryte ned vårt gudsliv og vår vandring. Fortsatt er det slik at vennskap med verden fører til fiendskap mot Gud (Jak 4,4).
Bibelen taler fortsatt om legedom for frafalne. Lignelsen om den hjemmeværende sønnen som lot seg friste og mistet alt. Han kom til seg selv og vendte hjem, omvendte seg og opplevde at farens kjærlighet var der fortsatt. Det var ikke en kjærlighetsløs far som ikke tillot noe som avdekket seg. Nei, det var en sønn som ville bort og leve det han trodde var livet. Farens tilstand av kjærlighet var der hele tiden. Det fins premisser for at det nye livet skal fungere og utvikle seg. Han som skapte oss vet fortsatt hva som er best for oss.
Derfor er det viktig at vår forkynnelse til etterfølgelse også er fundamentert på Guds ord og ikke kule trender i tiden. Etterfølgelse av Jesus har aldri vært trendy. Det har alltid vært omdiskutert og kostet mye. Jesus var tydelig på dette og hans etterfølgere fikk oppleve det samme. Den som vil leve gudfryktig vil bli forfulgt (2 Tim 3,12).
Jeg tror at hvis vi våger å vende tilbake til en tydelig forkynnelse, vil vi også se mye mer av det vi lengter etter: Omvendelse til Kristus med dåp og gravlegging av det gamle menneske (Rom 6), en bevisstgjøring med tanke på å la oppstandelseslivet regjere. Helbredelser, tegn og under. Befrielse fra onde krefter osv.
Troen kommer fortsatt av forkynnelsen av Kristi ord. Da er det viktig at vi ser til at vi forkynner Kristi ord og ikke en erstatningsteologi som bare opprettholder en virksomhet. Vi trenger å utfordres av Ordet og vi trenger å utfordre hverandre med Guds ord.
Så bort med all tåkeprat og innpakkede budskap som ingen forstår og ingen utfordres av. La oss heve vår røst tydelig og la oss bli stående etter å ha overvunnet alt. Ut av hiet ditt, bror og søster!
La oss løfte fram Jesus i 2022 uansett om ikke alle liker det. Det fins så mange som trenger å høre det rene og klare evangeliet som kan sette mennesker fri og gi dem det innholdet i livet de lengter etter.