Etterlyser en ansvarlig utenrikspolitikk fra Konservativt

Konservativts nestleder Tomas Moltu kritiserer i et innlegg i Dagen 18. september undertegnede fordi jeg har påpekt systematisk dobbeltkommunikasjon fra partiledelsen om Ukraina-krigen.

Konservativt har fra dag en uttrykt forståelse for Russlands aggresjon. Allerede før krigen brøt ut mente partilederen at Vesten ikke bare burde akseptere – men folkerettslig anerkjenne Russlands annektering av Krim.

Mens hele verdenssamfunnet fordømte folkeavstemningen på Krim i 2014 som ble avholdt foran russiske geværmunninger, skrev Erik Selle i Resett at den viste at folket der ønsker å «tilhøre Russland».

Han ønsket altså å gi «godkjentstempel» for aggresjonen. Når aggressorer belønnes, fører det som regel til mer aggresjon – slik Chamberlain fikk erfare i München i 1938 etter at han hadde «forhandlet» med Hitler.

Hvis Norge en dag blir angrepet av noen som vil hærta landet vårt så håper jeg for det første at kristne partier i andre land ikke vil foreslå at vi må «forhandle bort» deler av landet vårt for å få fred – slik Konservativt har gjort når det gjelder Ukraina.

For det andre at kristne partier i andre land ikke vil «forstå angriperen» og hevde at Norge ligger innenfor «interessesfæren» til angriperen – slik Konservativt gjør om Ukraina.

Og for det tredje: Hvis vi en gang må trygle andre land om våpen for å vinne vår frihet, så håper jeg at kristne i andre land ikke vil si «nei til mer våpen til Norge, fordi det vil kun bringe mer lidelser – og nordmennene forstår ikke sitt eget beste» – slik Konservativt gjør når det gjelder Ukraina.

Til slutt håper jeg at forhandlinger om å gi bort eget territorium – hvis det noen gang skulle bli aktuelt, er noe vi selv ber om – ikke noe som påtvinges oss av «bedrevitere» i andre land.

At Konservativt klarer å lande på et standpunkt der man i realiteten forklarer og dermed bidrar til å rettferdiggjøre den mest aggressive territorielle ekspansjonen som Europa har sett siden andre verdenskrig – er bemerkelsesverdig.

Samtidig legger Selle og Moltu i stor grad skylden på NATO og våre allierte som har vært grunnlaget for vår egen fred og sikkerhet i 75 år. Da snakker man om en uansvarlig utenrikspolitikk.

Skjønner man ikke at vi har å gjøre med et skruppelløst regime som kun forstår maktbruk – og som er villig til å manipulere og servere desinformasjon om egne intensjoner og motiver?

Basert på de argumenter Konservativt fører synes det plausibelt at partiet ville ha forhandlet bort vår egen frihet dersom det hadde innflytelse og vårt eget land sto i en lignende situasjon.

Kongen sa nei til forhandlinger på Elverum i 1940 og valgte 5 år med krig og dermed mange tapte liv – fordi han mente at frihet ikke har noen pris. Er Konservativt uenig i hans valg?

Skjønner man i Konservativt at den dagen vi som nasjon ikke er villig til å kjempe for våre verdier og vår frihet, også med våre liv – så har vi tapt? Det er den dagen skruppelløse diktatorer har vunnet. Slik er det også med Ukraina.

Man skulle i utgangspunktet tro at partiet er et borgerlig parti med en ansvarlig forsvars- og sikkerhetspolitikk – ikke en politikk som føres av Rødt og SV. I stedet ser det som om partiets ledelse, for øvrig i likhet med Donald Trump, stoler mer på Putins vurderinger, enn på det egne militære ledere sier.

Da sjef for E-tjenesten generalløytnant Morten Haga Lund i 2021 pekte på økt russisk aktivitet i våre nærområder, var Selle så opprørt at han skrev i Resett at E-sjefen «malte et fiendebilde av Russland». Han kritiserte også E-sjefen for å peke på russisk desinformasjon som et aktuelt problem.

Forsterkninger fra allierte er hovedpilaren i norsk sikkerhetspolitikk. Da Norge undertegnet en bilateral forsvarsavtale med USA i 2021 for å skape større forutsigbar i en krisesituasjon – i likhet med Sverige, Danmark og Finland – kritiserte Selle i likhet med Rødt og SV, avtalen for å være et «brudd på basepolitikken».

En vurdering som han for øvrig deler med den russiske ambassaden. Basepolitikken er ikke en folkerettslig bindende avtale, men en ensidig norsk erklæring som gir den norske regjeringen stor fleksibilitet til å definere hva som til enhver tid tjener Norges sikkerhet.

Jeg har tidligere tatt til orde for at det beste Norge kan gjøre for fred og frihet i Europa, inklusive vår egen sikkerhet, er å bidra til å forhindre at Putin lykkes i sin ekspansjonskrig.

Dette oppnås best gjennom mer økonomisk, militær og moralsk støtte til Ukraina – ikke gjennom å påtvinge ukrainerne forhandlinger. Vi bør gi våpen fordi det er det ukrainerne ber om – ikke fordi vi ønsker krig og ødeleggelse i Ukraina.

Dersom ukrainerne ønsker å forhandle er dette noe de selv vil ta initiativ til – og sette premissene for. I mellomtiden er det vår plikt å støtte dem i deres frihetskamp – ikke å late som om vi vet hva som er best for ukrainerne.

Norge gir minst i Norden av hjelp til Ukraina, men vi har enorme merinntekter anslagsvis 1200 mrd. kroner i året fra økt gasseksport som følge av krigen. Samtidig står Erik Selle skamløst fram i «Henriksen & Selle» 19. august som leder av et kristent parti og klager over at næringslivet vårt «lider» som følge av «de meningsløse» sanksjonene mot Russland.

Mitt hovedpoeng er at partiledelsen driver dobbeltkommunikasjon og sier to helt forskjellige ting om hva som er partiets politikk, avhengig av publikum og sted. Man uttrykker forståelse for Putins aggressive krig, mens man kun hevder seg å være «nyansert».

Konservativt bør tilstrebe seg å føre en mer redelig argumentasjon – fremfor å komme med grunnløse påstander om at meningsmotstanderne har stemt på partier som ønsker å bygge ned forsvaret.

Man bør være i stand til å peke på hvor trusselen mot Europa og Norges sikkerhet kommer fra – i stedet for å stikke hodet i sanden og fremføre argumenter som er som musikk i Vladimir Putins ører.

Svar til Konservativts kritikere

Nå står Konservativts kritikere alene tilbake