Etterrettelighet

Også «krist­ne» fakta må tåle et møte med vir­ke­lig­he­tens ver­den. Det gjør de dess­ver­re ikke all­tid.

Publisert Sist oppdatert

I pakt med gode Da­gen-tra­di­sjo­ner prak­ti­se­rer denne avi­sen en åpen an­nonse­po­li­cy. Det med­fø­rer at vi har en lav ters­kel for hva som til­la­tes pub­li­sert på be­talt an­nonse­plass hos oss. Vi mener det er en de­mo­kra­tisk verdi at det skal være mulig å kjøpe seg plass til et bud­skap som el­lers ikke får plass i medie­ne.

En av de som be­nyt­ter seg av dette er Kris­tent Sam­lings­par­ti. Gjen­nom store an­non­ser i Dagen for­tel­ler par­ti­et om sin po­li­tikk og sine am­bi­sjo­ner ved val­get.

Spe­si­elt dette siste vi fin­ner grunn til å kom­men­te­re. Man må gjer­ne ha tro på po­li­tis­ke mi­rak­ler. Men man bør li­ke­vel være etter­ret­te­lig når det gjel­der de fak­ta­ene man pre­sen­te­rer.

Det er dess­ver­re Kris­tent Sam­lings­par­ti ikke. I an­non­sen på­står de at «i følge en valg­fors­ker ville 30 pro­sent av hjemme­sit­ter­ne gi sin stem­me til Kris­tent Sam­lings­par­ti, om de hadde kjent til vår po­li­tikk. Om vi nådde ut til disse, ville det alene gitt oss hele 12 pro­sent av stem­me­ne.»

Tolv pro­sent av stem­me­ne? Det til­sva­rer altså et re­sul­tat som er stør­re enn det Frem­skritts­par­ti­et opp­nåd­de ved val­get for to år siden. Og det altså fra et parti som fikk 0,2 pro­sent av stem­me­ne ved for­ri­ge stor­tings­valg og aldri har fått noen re­pre­sen­tan­ter valgt inn noe sted. Unn­tatt i kom­mune­sty­ret i Kau­to­kei­no, da.

Her prak­ti­se­rer Kris­tent Sam­lings­par­ti en type tall­magi som til for­veks­ling min­ner mer om po­li­tisk voo­doo enn om det verdi­grunn­la­get man be­kjen­ner seg til i parti­nav­net. Det er jo ingen lo­gikk i at hjemme­sit­ter­ne skul­le være mer åpne for bud­ska­pet til Kris­tent Sam­lings­par­ti enn det de som vel­ger å stem­me er.

Når man i til­legg har mis­brukt en av Nor­ges mest kjen­te valg­fors­ke­re for å gi falsk le­gi­ti­mi­tet til de fan­tasi­ful­le regne­øvel­se­ne, så ser det hele gans­ke stygt ut.

Vi for­står godt at Frank Aare­brot i da­gens Dagen rea­ge­rer sterkt på å bli brukt som et ano­nymt sann­hets­vit­ne for en åpen­bart usann og use­riøs på­stand. Det nyt­ter ikke å ringe opp en valg­fors­ker og så bruke en mis­for­stått tolk­ning av det ved­kom­men­de sier i en an­nonse­kam­pan­je. Spe­si­elt ikke når både kva­li­tets­sik­ring og sam­tyk­ke fra valg­fors­ke­ren glim­rer med sitt fra­vær. En slik måte å drive mar­keds­fø­ring på, står full­sten­dig til stryk.

Vi skri­ver ikke dette for å ramme Kris­tent Sam­lings­par­ti spe­si­elt. Men vi vil bruke dette ek­sem­pe­let for å vise hvor grunn­leg­gen­de vik­tig det er med etter­ret­te­lig­het. Spe­si­elt når det gjel­der krist­ne virk­som­he­ter.

Det bud­ska­pet vi som krist­ne står for er nem­lig kon­tro­ver­si­elt nok i seg selv. Og det møter i mange til­fel­ler al­le­re­de i ut­gangs­punk­tet en gans­ke mas­siv mot­stand. Som krist­ne står vi med andre ord lag­lig til for hugg.

Det må vi tåle. Og man kan gjer­ne være uenig i våre syns­punk­ter og inn­hol­det i det vi for­mid­ler. Men la oss ar­bei­de for at de fak­ta­ene vi pre­sen­te­rer skal tåle et møte med vir­ke­lig­he­tens ver­den.

Der­for bør det tas et opp­gjør med kon­spi­ra­sjons­te­ori­er, spe­ku­la­sjo­ner og vid­løf­ti­ge på­stan­der uten sann­hets­ge­halt over­alt der de opp­trer. Det gjel­der også i sam­men­hen­ger som bru­ker kris­ten­nav­net.

Ikke minst der.

Powered by Labrador CMS