Eutanasi og behandlings-begrensning
Selv garvede klinikere kan gjøre seg skyldig i slikt, noe oppslaget viser. Overlege Stein Husebø viser til «forskjellen mellom aktiv og passiv eutanasi», og tilsvarende snakker mange om «aktiv og passiv dødshjelp». Men i artikkelen fraråder vi nettopp bruk av disse begrepene.
Vi er glade for at Dagen 9.12. omtaler vår undersøkelse om legestudenters holdninger til eutanasi og legeassistert selvmord. Et viktig formål med artikkelen vi skrev i Tidsskrift for Den norske legeforening, var å oppklare begrepsforvirring og hyppige misforståelser om medisinsk behandling ved livets slutt.
Selv garvede klinikere kan gjøre seg skyldig i slikt, noe oppslaget viser. Overlege Stein Husebø viser til «forskjellen mellom aktiv og passiv eutanasi», og tilsvarende snakker mange om «aktiv og passiv dødshjelp». Men i artikkelen fraråder vi nettopp bruk av disse begrepene. I stedet bør man se til nederlandsk begrepsbruk, som i dag også er den internasjonalt etablerte standarden, og da er terminologien «eutanasi», samt «legeassistert selvmord». Noe skille mellom «aktiv» og «passiv» eutanasi finnes ikke i Nederland - som har praktisert eutanasi siden 1973; altså i 40 år.
I tråd med denne oppfatningen definerte vi eutanasi som «leges intenderte (tilsiktede) drap på en person ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel», og legeassistert selvmord som «en leges intenderte hjelp til en person i dennes selvmord, ved å skaffe til veie medikamenter som personen kan innta selv, på personens frivillige og kompetente forespørsel». Det var disse definisjonene medisinstudentene fikk seg forelagt.
