Debatt
Evangeliesenteret: Norges viktigste sted
Jeg vil skrive om Evangeliesenteret. Jeg håper du vil lese, for det jeg skal skrive handler om det alt dreier seg om: Møtet mellom Evangeliesenteret og mennesker skaper liv av død. Mennesker som kommer til å dø tidlig blir reist opp til å leve lange, verdige liv. Myke hender stryker bleke, kalde kinn og får huden til å gløde av liv. Øyne matte av tretthet får gnist og klarhet, øyne som ikke ønsket å se blir nysgjerrige og søkende.
Fjodor Dostojevskij spurte hva helvete er. Hans svar? Lidelsen ved at man ikke lenger kan elske. Mitt liv har bestått av en voldsom mengde lidelse, og manglende kraft til å elske. Jeg hadde en vanskelig barndom, med foreldre som ikke evnet å gi meg tilstrekkelig kjærlighet. Det førte til at jeg ble full av redsel. Og det resulterte også i at jeg ikke nådde fram til de jeg elsket. Traumer skaper avstand og kulde. Man er så bundet i sin egen redsel at man, selv om man sterkt ønsker, ikke evner å nå fram til de man skal elske.
Annonse
Barndommen er som en vanntank som skal fylles opp med kjærlighet. For at man skal bli et harmonisk menneske må denne tanken fylles opp. Dersom man opplever manglende omsorg i barndommen, fylles ikke tanken tilstrekkelig. Og da vil man lete etter noe å fylle kjærlighetstanken med. Man leter desperat hele livet, i forelskelse, penger, ting, trening, mat. Og i rus. En rusmisbruker er omtrent alltid en person som ikke har fått fylt sin tank av kjærlighet i barndommen, og som forsøker å fylle den ved å ruse seg.
Jeg har lett etter kjærligheten hele livet, men bare flyktig fått møte den, bare flyktig blitt fylt av den. Jeg har desperat lett i forelskelse, trening, mat, shopping, forhold, reiser, biler. Alt som kan dempe angsten, alt som kan gjøre tilværelsen litt mer levelig.
Og jeg har lett i rusen. Det vidunderlige og livsfarlige med rusen er at den virker. Rusen ligner så underlig på kjærlighet. Den gjør deg trygg, full av energi, demper angst, løfter deg ut av depresjonen, gjør deg uredd mennesker. Den fyller kjærlighetstanken. Tilsynelatende. Men i realiteten skjer det motsatte. Rusen tar det den gir. Den fyller fem centimeter og tar ti. Til slutt balanserer rusmisbrukeren på en knivsegg mellom liv og død. Bokstavelig talt. Hvert år dør i gjennomsnitt 260 personer av overdose i Norge, viser statistikk fra Helsedirektoratet. I 2022 døde 371 personer av alkoholrelaterte dødsfall i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.
Jeg som ikke våget å møte andres blikk er nå klar for å lede andre til Jesu elv av kjærlighet.
Jesus møtte en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn. Han sier i Johannes 4,13–14: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
Jeg tørstet etter å få fylt min kjærlighetstank. Hele livet, alt i meg, hjertet, øynene, huden, hendene, alt i meg tørstet etter kjærligheten. Den hvis hjerteløse mennesker har utsatt for ondskap, tørster etter kjærligheten. «Elsk meg!» sier vi hele tiden. Og så er det en som sier at han vil gi den tørste vann, at det vannet han vil gi blir en kilde med vann som veller fram og gir evig liv. Jeg har opplevd det. Jeg hvisket til Jesus, kraftløs og uten håp, at jeg ville motta dette vannet. Og han fylte min tomme kjærlighetstank, slik at det nå renner en elv av levende vann inne i meg. Jeg som ikke våget å møte andres blikk er nå klar for å lede andre til Jesu elv av kjærlighet.
Og hvordan skjedde det? Jeg møtte Jesus i Evangeliesenteret. For de er hans kropp i verden (1 Kor 12,27). Gjennom mennesker i Evangeliesenteret møtte jeg Jesus. Da damen på inntaket så på meg med øyne av empati, møtte jeg Jesus. Da hun satt med meg i min voldsomme abstinens-redsel, uten fordømmelse, møtte jeg Jesus. Da hun skar en brødskive til meg og ga meg et glass melk, i trygg taushet, møtte jeg Jesus.
Da Bramwell Booth, sønnen til William og Catherine Booth, grunnleggerne av Frelsesarmeen, skulle beskrive sine foreldre, sa han: «Mine foreldre behøvde ikke å nevne et ord til meg om kristendom, jeg så den omsatt i gjerning.» Og slik var og er min opplevelse av Evangeliesenteret. Kristendom omsatt i gjerning. Og hva er det? Kjærlighet. Det er så uendelig kraftig, dette.
Evangeliesenteret er Norges viktigste sted. Viktigere enn Stortinget, regjeringen, domstolene. For i Evangeliesenteret blir det som skal dø levende. Mange av de som møter Jesus i Evangeliesenteret kommer ikke til å dø av overdose. De kommer ikke til å dø av alkoholskader. De kommer ikke til å dø av ensomhet, selvmord. For Jesus har fylt deres kjærlighetstank med levende vann.
Annonse
I Evangeliesenteret blir det som skal dø levende.
Og kjærlighetens elv renner ut i verden og skaper liv, ro og glede. Brutte relasjoner blir limt sammen igjen. Barn får tilbake sine fedre. Mødre får kraft og mulighet til å elske sine barn. Foreldre leter ikke lenger etter sine barn på gater og streder, men blir invitert på middag i en ren leilighet. Bunnløs gjeld blir tatt tak i. Sertifikat blir anskaffet, biler blir kjøpt og kjørt med stolthet. Mennesker som knapt klarte å skrive sitt eget navn får mulighet til å gå på Evangeliesenterets egen videregående skole. Noen blir kokker, andre helsefagarbeidere og tømrere. Noen får studiekompetanse og blir sykepleiere, lærere, sosionomer.
Jeg vil rope et budskap ut til deg som bestemmer, deg med makt til å fordele penger. Jeg skulle ønske du, politiker, kunne talt antall mennesker som blir reddet fra døden i Evangeliesenteret, i stedet for å telle antall bibelvers du mener ikke hører hjemme i den moderne verden. At du kunne instruert kommunene til å finansiere oppholdet ved Evangeliesenteret, og ikke latt Evangeliesenteret leve i uvisse om det er nok midler til å fortsette driften et nytt år. At du overøste Evangeliesenteret bibelskole med penger, i stedet for å minske tilskuddet fra år til år.
Jeg skulle ønske du så at det største i verden er at mennesker som er døde blir levende.
