Meninger

MISJON: Hvem går til de som ikke har hørt, spør Øystein Samnøen. Bildet er fra en Defense of Religious Freedom-marsj på Copacabana-stranden i Rio de Janeiro, Brasil, i 2022, hvor målet var å rette oppmerksomheten mot framveksten av religiøs intoleranse i landet.

Evangeliets veier til alle

Det har skjedd enorme fremskritt når det gjelder global tilgang til evangeliet de siste femti årene. For at framdriften skal fortsette, må kristne i større grad prioritere de minst nådde, bli gode på samhandling med andre religioner og sørge for at kristen tro ikke oppfattes som et vestlig fenomen.

Publisert Sist oppdatert

I løpet av de siste femti årene har det skjedd enorme framskritt når det gjelder global tilgang til evangeliet. Dette er et resultat av tre sammenfallende fenomener, ifølge studier av blant andre Todd Johnson, nestleder ved Center for the Study of Global Christianity, Gordon-Conwell Teologiske seminar, USA.

For det første forpliktet misjonærer fra den vestlige verden seg til å nå ut over den vestlige kristendomssfæren, gjennom etablering av arbeid fokusert på å nå muslimer, hinduer, buddhister og andre. For det andre ble kristendommen stadig mer mangfoldig, med urfolk-evangelister i Afrika og Asia som spredte evangeliet langt utenfor Europa. For det tredje ble det dannet misjonsorganisasjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Hvem går til nye folkeslag?

Som resultat av denne utviklingen anslår Johnson at bare 2 av 5 ikke-kristne mangler tilgang til evangeliet i 2020, sammenliknet med 4 av 5 i 1974.

Likevel viser prognoser for 2050 liten progresjon. En grunnleggende utfordring er at misjonale kristne investerer 100 ganger mer menighetsplantingsinnsats der det er mange kristne enn der det er få. En veldig liten del av ressursene går til å nå folkeslag som regnes som minst nådde. Hvem går til de som ikke har hørt?

Global religion

Ettersom kristendommen fortsetter å utbre seg sørover, åpner det flere muligheter for misjon til nye folkeslag. I år 1900 var 82 prosent av alle kristne i det globale nord, mens bare 18 prosent i det globale sør. I 2020 er 33 prosent i det globale nord, mens andelen hadde steget til 67 prosent i det globale sør. Anslått å nå 77 prosent i det globale sør innen 2050, ifølge Johnson.

Lausanne-tilknyttede biskop emeritus Hwa Yung fra Malaysia har uttrykt at mange kirker i det globale sør fortsatt fungerer som avgreninger og utvidelser av kirkene i Vesten, bevisst eller ubevisst. Når det gjelder teologi, tenkemåter, kirke og misjon tar de fortsatt etter vestlige modeller. Han anbefaler at kristne i majoritetsverden skal utvikle sine egne urfolksidentiteter av seg selv og kristen tro, og ikke konstant se til vestlige kirker for deres identiteter.

Samhandle med andre religioner

Til tross for spådommer om religionens kollaps av mange akademikere for 50 år siden, blir verden stadig mer religiøs, ifølge Johnson. I 1970 bekjente 81 prosent av verdens befolkning til en religion. Dette var høydepunktet for de ikke-religiøse på 1900-tallet, like før kommunismens sammenbrudd i Sovjetunionen.

I 2020 bekjenner 89 prosent seg til en religion. Det demografiske omdreiningspunktet var kommunismens kollaps på slutten av 1900-tallet og åpningen av Kina for resten av verden. Kina har opplevd en gjenoppblomstring av religioner av alle slag siden slutten av kulturrevolusjonen i 1976.

Verden blir mer religiøst mangfoldig, spesielt når tro måles på nasjonalt nivå. Dette gjelder spesielt i Asia som alltid har vært det mest religiøst mangfoldige kontinentet. Asiatisk migrasjon har forvandlet tidligere homogene samfunn til mer mangfoldige samfunn.

Kinesiske kristne er eksempelvis den raskest voksende gruppen i kirker i Storbritannia, ifølge en studie som er omtalt i Church Times. Veksten skyldes særlig tilstrømningen av flyktninger fra Hongkong.

Singapore er verdens mest religiøse mangfoldige land i 2020. Denne lille øy-republikken er hjem for syv ulike religioner med tilknytning fra mer enn 1 prosent av landets befolkning.

I lys av disse endringene i religiøs demografi er det viktig å merke seg at kristne og muslimer til sammen bare representerte 33 prosent av verdens befolkning i år 1800. I 2020 er dette omtrent 57 prosent. Følgelig vil kristen-muslimske forhold i økende grad bli et viktig tema i både lokale, nasjonale og internasjonale sammenhenger.

Mens fremmedfrykt og antisemittisme øker i Nord-Amerika og Europa, er kristne i Asia mer vant til å leve i multireligiøse sammenhenger. De bør være ledende i hvordan man viser nestekjærlighet og samhandling med mennesker fra andre religioner. Vi har mye å lære av våre trossøsken fra sør.

Powered by Labrador CMS