Synspunkt

MISJON: I forbindelse med det nylig avholdte Kirkemøte er det kommet uttalelser om at det er både viktig og nødvendig med en større satsing på misjon og evangelisering, skriver Ivar Gjerdi. På bildet ser vi bispemøtets preses Olav Fykse Tveit på talerstolen under Kirkemøtet i Trondheim 11.–16. november i år.

Evangelisering og misjon – viktigere enn noen gang

Det bør være en selvfølge for en levende menighet at den også har tatt på seg et ytremisjonsoppdrag.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med det nylig avholdte Kirkemøte er det kommet uttalelser om at det er både viktig og nødvendig med en større satsing på misjon og evangelisering. Det er ikke vanskelig å si seg enig i det.

Biskop Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke har uttalt seg til flere medier. Til avisen Dagen sier han, «Evangelisering er en forutsetning for å overleve som kirke» og i et intervju med Vårt Land sier han at misjon er en del av kirkens vesen.

For mange år siden hadde misjonsorganisasjonen NMS en informasjonsannonse i Vårt Land med blant annet dette utsagnet, «Som et rom uten vindu er en kirke uten misjon». Det var ganske treffende. Jeg har tatt vare på det.

GJERDI: Et rom uten vindu er umulighet og ulovlig å bo i for mennesker. En kirke eller en menighet uten misjon bør være like umulig, men ikke alle ser det, skriver Ivar Gjerdi.

Gjennom SMM (Samarbeidsrådet for menighet og misjon) har det i mange år vært arbeidet for å informere og inspirere menighetene til å ha misjonen som en viktig og nødvendig menighetsoppgave.

Det bør være en selvfølge for en levende menighet at den også har tatt på seg et ytremisjonsoppdrag. Det er inngått misjonsavtaler mellom de sju misjonsorganisasjonene som er med i SMM og menigheter over hele landet, men det er mange som står uten.

Et rom uten vindu er umulighet og ulovlig å bo i for mennesker. En kirke eller en menighet uten misjon bør være like umulig, men ikke alle ser det.

Selv sto jeg i dette arbeidet noen år både som ansatt og frivillig og jeg fikk noen år være med i Borg bispedømmes misjonsråd som representant for Normisjon.

Det er på tide at det igjen blir satt søkelys på nødvendigheten av evangelisering og misjonsvirksomhet både her i vårt land og globalt.

Jeg her selv stilt spørsmål i mediene om vi ikke fortsatt trenger forkynnere som kan besøke bedehus og forsamlinger, foreninger og møter i byer og bygder? Svaret mitt er ja. Det er en forutsetning for at man skal kunne opprettholde et levende og fullverdig menighets og misjonsarbeid.

Det er snart ikke mange ansatte igjen. Vi ser at stadig flere bedehus og forsamlinger nedlegges og foreninger innstiller driften på grunn av sviktende tilslutning og manglende virksomhet.

Besøk av forkynnere har alltid bidratt til økt aktivitet, inspirasjon og optimisme, og det skaper også større giverglede og følgelig bedre økonomi. Her er det jo en klar og nøye sammenheng.

Oftere utsendelse av giroblanketter kan ikke erstatte personlig kontakt og tilstedeværelse. Mange opplever svikt i inntektene, som igjen fører til nedbemanninger og endrede prioriteringer.

Det gjelder også misjonsvirksomhet ute i verden. Ofte med nedbemanning og redusert virksomhet på grunn av sviktende økonomi.

Gud har kalt oss kristne til sine medarbeidere. Han har gjort seg avhengige av oss for å spre evangeliet, det glade budskap om frelse og nytt liv.

«Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette!» Luk. 24,46–48.

I 1992 skrev Eyvind Skeie en misjonssang til Santalmisjonen som det året var 125 år, «Den hemmelige sangen». En flott og innholdsrik sang der det blant annet heter, «Hører du den hemmelige sangen, røster som forenes til et kor? Ser du hvordan jordens folk og stammer samles til et folk som ber og tror? – Se, våre føtter er lette på fjellet! Vi kommer med budskap om fred. Midt mellom folkene løfter vi navnet til ham som har bøyet seg. – Ser du ham som sitter på sin trone, han som var og er og alltid blir? Han har makten og hans rike vokser gjennom dem han tilgir og befrir!» Salmeboken nr. 699.

Det er i overensstemmelse med Jesaja 52,7, «Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred, bringer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!»

Jeg ser ofte for meg misjonærene som gjennom årtier har sprunget med lette føtter over fjell og gjennom skoger, byer og landsbygder, for å bringe dette glade budskapet til folkegrupper der Jesus ikke er kjent. Jeg tenker også på de her hjemme, i menigheter og organisasjoner som i troskap og trofasthet mot kallet har stått på i Herrens vingård. Det dreier seg om mange skritt i evangeliets tjeneste.

Misjonstanken er dypt forankret i Guds ord. Med Jesus er Guds rike kommet nær. Hans død og oppstandelse har åpnet Guds rikes port for alle mennesker.

Til Herrens gjenkomst skal hans menighet sørge for at evangeliet blir forkynt overalt hvor navnet Jesus enda ikke er kjent og tatt imot. Vi skal fortsatt få være med å løfte fram navnet Jesus, både her hjemme og i den store vide verden!

Oftere utsendelse av giroblanketter kan ikke erstatte personlig kontakt og tilstedeværelse.

Powered by Labrador CMS