Færre prester i synkende kirkeskip
Vi trenger ulike typer prester. I fremtiden vil kanskje flere bli ordinert til prest uten å ha teologisk embedseksamen, skriver Knut Sand Bakken.
Det utdannes kun halvparten så mange prester som Den norske kirke (Dnk) trenger. Mange prester er over 60 år og vil snart gå av med pensjon. Det er ikke utenkelig at flere menigheter vil stå uten prest om noen år.
Forestillingen om Dnk som en landsdekkende folkekirke er truet. For færre kommer til å benytte seg av kirkens tilbud i årene som kommer. Og det er langt fra sikkert at alle lokalsamfunn vil ha en prest i sitt nærmiljø.
Annonse
Kirkeforskning hadde en utredning i 2010 som viser at Dnk trenger 480 nye prester i løpet av 8 år. Nå befinner det seg ca 250 studenter på teologistudiet i Oslo og Stavanger.
Men kanskje ikke behovet for prester vil bli så stort i fremtiden? Kirken betyr mindre for stadig flere! Dåpen får stadig mindre betydning blant Den norske kirkes medlemmer. Bryllup og begravelse er viktigst, sier Ida Marie Høeg, forsker i Stiftelsen Kirkeforskning. Hun forsker blant annet på livsløpsritualer.
Det er naturlig at kirken er opptatt av å opprettholde tradisjonen rundt barnedåp. Dette fører til medlemskap og skaper bånd til institusjonen tidlig i livet. Men også de andre overgangsritualene er viktige for å skape kontakt og tilknytning til kirken. Med brudepar og dåpsbarn følger også et nettverk av familie og venner rundt dem. Jo mindre bruk av kirkens overgangsritualer, jo færre mennesker vil få et møte med kirken. Den norske kirke vil etter hvert vil kunne framstå som noe ganske fremmed og lite relevant
For 50 år siden ble 97 prosent av alle nyfødte i Norge døpt inn i Den norske kirke. I fjor ble 62 prosent av alle norske barn døpt i folkekirken. Det er to prosentpoeng færre enn året før, ifølge kirkestatistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Og det erstadig færre som går til gudstjenester.Gjennomsnittlig deltok det 97,8 personer på hver gudstjeneste i 2013. Tilsvarende tall året før var 98,2. Tilsvarende statistikk finnes tilbake til 1987, da gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse var 102.
En av grunnene til at færre vil bli presteyrket er statusfallet. Før ga det en viss status å være prest. Presten hadde store oppgaver fra myndighetene, alt fra å administrere fattigvesen til mer åndelige oppgaver. Etter hvert overtok andre instanser i samfunnet prestens rolle. Presten fikk stadig en smalere rolle og sitter nå tilbake med gudstjenester og kirkelige handlinger.
Disse funksjoner er viktige nok, da flertallet av den norske befolkning møter presten ved de viktige milepeler i livet. Men mange unge prester drømmer kanskje om «gamle dager,» den gangen presten hadde en høyere status i samfunnet?
Men den tiden er forlengst forbi. Det kan bla forklares med sekulariseringen i samfunnet. Det er lenge siden prester og jurister utgjorde kjernen i den norske embetsstanden. Ja, vi må kanskje helt tilbake til opprettelsen av Universitetet i Oslo. Prester og jurister skulle forme den nye norske staten. Men mange så opp til presten like til våre dager.
Annonse
Vi trenger ulike typer prester. I fremtiden vil kanskje flere bli ordinert til prest uten å ha teologisk embedseksamen. Kjennskap til norsk kirkeliv og en viss bibelkunnskap vil i tillegg til et eller to års studier være ved et av de teologiske fakultetene være tilstrekkelig!
Men selv om prestene har et lavstatusyrke, er det viktig at de fleste har en solid utdannelse som mange andre i samfunnet har!
En ting er sikkert: Det er ingen lett oppgave å rekruttere flere til presteyrket. For selv om kirkeskipet vil holde seg flytende i mange år fremover, vil den brede kontaktflaten folkekirken fremdeles har, bli mindre år for år!
