Debatt
Færre vil bli lærere, men to NLA-tilbud gjør det bra
Søkertallene til grunnskolelærerutdanning har i år sunket dramatisk, med en nedgang i antall såkalte førstevalgsøkere på 22 prosent for utdanningene for trinn 1-7, og på hele 35 prosent på utdanningene for trinn 5-10. (Hvis man som søker setter lærerutdanningen for trinn 1-7 på NLA som første prioritet, er man førstevalgsøker til det studiet.)
Heldigvis foreligger det et forslag om å fjerne opptakskravene til begge typer lærerutdanning. Om man ikke fjerner dem helt, kan de i hvert fall settes ned, slik at studieplassene så vidt mulig blir fylt opp. Dermed får vi slutt på det jeg har kalt rasjonering av lærere, som særlig har rammet utkantene.
Dette bør kunne gjøres allerede ved årets opptak. Søkere som har latt være å søke fordi de visste at de hadde for svake resultater fra videregående, kan søke ved suppleringsopptaket sent på sommeren. I Nord-Norge et det flere kommuner som ifølge Grunnskolestatistikken har over 20 prosent ufaglærte. Det er derfor av særlig interesse å se på søkningen til lærerutdanningene i nord.
I det følgende begrenser jeg meg til lærerutdanningen for trinn 1-7, hvor problemene er størst; lærere for trinn 5-10 utdannes også gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.
Det vil bli for detaljert å gå inn på hver enkelt av de fire lærerutdanningsinstitusjonene i nord, Alta, Tromsø, Bodø og Nesna.
Antall førstevalgsøkere til utdanningen for trinn 1-7 summerte seg i fjor til 126. Tallet har i år sunket til 101, en nedgang på 20 prosent. Det er en fattig trøst at dette tallet er litt mindre enn landsgjennomsnittet - her er nedgangen som nevnt på 22 prosent.
I lys av fjorårets frammøte vil dette gi drøye 60 som starter på lærerutdanningen, mot snaue 70 i fjor. Med vanlig frafall i løpet av studiet, på ca 30 prosent, gir det drøye 40 nye lærere om fem år. Det er selvfølgelig altfor lite til å ta over for de nord-norske lærere som pensjonerer seg det året.
For Dagens lesere kan søkningen til landets eneste private grunnskolelærerutdanning ved NLA være av interesse.
For utdanningene for trinn 1-7 er det en svak framgang, med en økning fra 54 til 58 førstevalgsøkere i Bergen, og en økning fra 38 til 45 i Oslo. Økningen kan virke beskjeden, men når man har en nedgang på 22 prosent på landsbasis, er den ikke det - for de to tilbudene samlet er den på 12 prosent, og altså 34 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.
For utdanningen for trinn 5-10 er utviklingen langt mindre gunstig. Her er det i Bergen en nedgang fra 47 til 27 førstevalgsøkere, og i Oslo en nedgang fra 44 til 31. Det er samlet en nedgang på 36 prosent, altså som landsgjennomsnittet. Hvis det går som i fjor, vil det til utdanningene for trinn 1-7 møte 10 studenter i Bergen, og i Oslo 13. På utdanningene for trinn 5-10 vil det møte hhv 9 og 13.
I alt gir dette 19 nye studenter i Bergen og 26 i Oslo. Tallene for det enkelte studium er saktens usikre, men summen vil være noe sikrere, 45 nye studenter, mot 53 i fjor. Og etter frafall i studiet vil dette gi 30 lærere om fem år, eller i snitt 7-8 fra hvert av de fire utdanningstilbudene.
Som nevnt foreligger det et forslag fra et offentlig utvalg om å fjerne opptakskravene. Skjer dette, vil både lærerutdanningene i nord og NLA ha et vesentlig bedre håp om å fylle flere studieplasser. Og sjansene for at det kan skje, er til stede.
Statsrådens hjertebarn, lærerutdanningen på Nesna, ligger an til å få svært få studenter, for annet år på rad. Dermed kan han neppe forsvare å opprettholde tilbudet, og må gjøre noe med opptakskravene.
Hvis opptakskravene ikke endres, er jeg også usikker på om det er rimelig å opprettholde NLAs tilbud med få studenter, i storbyer hvor det allerede finnes andre lærerutdanninger. Disse har bedre søkning, men for første gang fyller de i år ikke opp plassene.
Finansieringen av sektoren er imidlertid under omlegging, så situasjonen er uklar. Og det er mulig NLA har overskudd fra andre studier, eller gaveinntekter, som kan holde lærerutdanningen flytende.