Debatt
Falsk eller sann vekkelse – sunt eller usunt?
Etter vekkelsen i Asbury, Kentucky, har det vært mange meninger om dette. Og det har også over tid vært skrevet mye om usunne menigheter, lederskap og usunn karismatikk.
Noen ganger kan man ut fra konteksten ane hva som menes med «usunt», men jeg savner en definisjon av begrepet, særlig når det brukes både tidt og ofte, også i Dagen. Nå senest under Asbury-vekkelsen slår folk kategorisk fast at dette er falskt, usunt, ikke av Gud og så videre. Men hvorfor, sies det lite om.
Annonse
Bibelen sier at vi skal ta oss i vare for falske profeter og prøve åndene, så jeg er enig i at det er viktig å være årvåken. Men jeg er også redd at vi kan gå i motsatt grøft, nemlig den som de skriftlærde og fariseerne gikk i, at de avviste Jesus da han kom, fordi han ikke stemte med forventningene deres.
De som virkelig hadde studert Skriften, kjente ikke igjen den Messias de ventet på. «Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.» Dette er faren for oss også i dag.
Men det var noen som gjenkjente ham. Det var Simeon og Anna, Fanuels datter, i tempelet. Disse to kjente Herren, og Den Hellige Ånd viste dem Messias i det lille barnet som kom for å bli omskåret. Også døperen Johannes visste. Det kan se ut som at de som levde nær Gud i bønn og Åndens ledelse var de som gjenkjente ham da han kom.
Vi slår oss til ro med smuler av det Herren har for oss i stedet for å øse av hans kilder.
Så hva er vi redde for? Er det de ytre tingene, løftede hender, dans, musikk, latter? Dømmer vi ut ifra hva vi ser, eller klarer vi å se til hjertet, slik Gud gjør? Mange sier også at de finner ikke dette i Bibelen, så da er det feil. Men Bibelen gir oss ikke svar på alt.
Det står for eksempel at Jesus gråt, men ikke at han lo. Kan vi da trekke konklusjonen at Jesus aldri lo? Neppe. Slik er det også med Åndens gjerninger. Alt står ikke i detalj i Bibelen, likevel kan vi vite en del om Ånden. Han overbeviser om synd, han herliggjør Jesus. Han leder oss, trøster oss, gir oss liv og åpenbarer Ordet for oss.
Ånden manifesterer seg som lyden av vind og ildtunger i Bibelen, men sikkert også på andre måter som ikke er nevnt i Skriften.
Sunt eller usunt kan være ganske subjektivt og kommer mye an på hva vi er vant med, og vi dømmer nok ofte mer ut ifra tradisjon enn Bibelen. De fleste vil nok si at egen sammenheng er sunn, det er «de andre» som er usunne.
Gud er suveren og han gjør ting på sin måte. Noen ganger tror jeg han bevisst vekker anstøt i oss for å ryste oss ut av våre tilstivnede tradisjoner og vår rettroenhet for å prøve vår tro.
Annonse
Så må vi spørre oss selv: Er våre menigheter sunne i bibelsk forstand? Lever vi slik de første kristne gjorde i Apostlenes gjerninger? Ser vi Guds kraft og gjerninger i aksjon? Fyller hans herlighet husene våre slik at mennesker blir frelst, helbredet og satt i frihet?
Vi må vel innrømme at vi er langt fra bibelsk standard, og den burde vel være sunn, eller hva? Så hvorfor har vi ikke mer nød for vår egen åndelige fattigdom?
Vi slår oss til ro med smuler av det Herren har for oss i stedet for å øse av hans kilder. Så kritiserer vi de som hungrer og tørster etter mer av Herren og som fryder seg i hans nærvær.
Kanskje vi først skulle feie for vår egen dør før vi stempler det andre som falskt og usunt. Vi sitter nemlig i glasshus.
