Fanget i rus – er det håp?

Mange mennesker er blitt fanget i rus og psykiatri. Det blir som å bli fanget i et nett. Vanskelig å komme seg løs. De kaver og strever og vil virkelig ut av dette, men klarer det ikke. En føler en blir dratt lengre og lengre ned i et mørke.

Går ut på gata eller i en butikk. En merker menneskers blikk. Skammen kommer over en. Det er bedre å være isolert. Ruse seg mer og «glemme» verden og mennesker.

Det å komme seg inn på psykiatrien er nedverdigende. Hva slags diagnose, hva slags medisiner skal gis? Medisiner setter lokk på følelsene. Alt en ønsker, er å bli sett. Bli snakket med. Føle seg verdifull. Har ikke noe imot medisiner, men det å bli sett og vist kjærlighet gjør veldig mye.

Alle vil vi ha et såkalt «normalt» liv. Hvordan kan en hjelpe mennesker i frihet? Jeg har selv vært i dette nettet. Flere diagnoser og rusbakgrunn. Alkohol og piller. Vanskelig å gå ut og treffe blikkene til mennesker. Jeg ville desperat ut av dette nettet. Hvordan skulle jeg klare det?

Jeg hadde hørt om Evangeliesentrene og ville snakke med Nav om hjelp. Det var ikke så lett som jeg trodde. Jeg visste at Evangeliesenteret ville hjelpe, men Nav ville jeg skulle på statlig rehabilitering. Hvorfor kunne de ikke høre på hva jeg ville? Skal ikke utdype dette så mye, men jeg kjempet for det jeg ville selv.

Jeg reiste cirka 45 mil, vekk fra barn og familie og er i dag fri. Var i psykiatrien i 18 år. Til slutt gav de meg opp. Var ikke mer de kunne gjøre. I dag etter opphold på Evangeliesenteret er jeg helt fri. Et helt nytt liv. Evangeliesenteret har store og gode resultater. Men, hvorfor ser ikke stat og kommuner dette?

LAR, ja, det skulle være vanskelig å komme inn og lett og komme seg ut. Men, dessverre har det blitt omvendt. Nesten umulig å komme seg ut av det. Skal det være sånn? Det viktigste bør jo være at mennesker skal få lov å velge selv, hvor de vil ha sin rehabilitering, uten å måtte kjempe.

Selv har jeg engasjert meg i Partiet De Kristne (PDK), og dette er en viktig sak for oss. Vi vil ha brukermedvirkning i praksis! Kommuner tenker penger. Hva om de kunne tenke at det er en ­investering.

Evangeliesenteret har cirka 70 prosent som står etter endt behandling. Mange får seg utdannelse på Evangeliesenteret. De flytter til en kommune og blir en ressurs. PDK tar dette alvorlig. At mennesker skal bli fri og at hvert enkelt menneske er verdifullt. Ikke bare tenk diagnose og medisiner.

Et fint bilde som jeg vil ta med til slutt: Si du har et tre i hagen. Du vil ha det bort. Hva gjør du? Kutter grenene? Nei, da vokser de ut igjen. Du må grave frem rota!


Mennesker er verdifulle og fortjener å bli tatt på alvor og komme ut i frihet. Se dem, snakk med dem og gi kjærlighet.