Fargerikt disippelskap

Nylig var pastor og tidligere NFL-spiller (toppserien i amerikansk fotball) Dr. Derwin Grey på Norgesbesøk. Grey er grunnlegger og pastor i den multietniske menigheten Transformation Church i South Carolina i som teller flere tusen medlemmer.

Pastor Grey deltok både på baptistenes lederkonferanse og på to fagdager på høyskolen for ledelse og teologi (HLT) i Oslo og Stavanger, i tillegg til å tale i IMI-kirken. Initiativtaker til besøket var Det norske baptistsamfunn, som har et stort engasjement for multietniske fellesskap, og verdifull erfaring innen feltet.

Color blessed

Grey snakker om etnisitet som en velsignelse og en gave som reflekterer Guds visdom og storhet. Målet er ikke å bli fargeblind, men fargevelsignet, fordi Gud har skapt oss ulike. Han beskriver konfliktene mellom etniske grupper som en konsekvens av syndefallet. Synden har altså ikke bare skapt et skille mellom Gud og mennesker, men også mennesker imellom, og etniske grupper imellom.

En Gud som ser - også i Afghanistan og Ukraina

Dermed blir forsoning og gjenopprettelse mennesker imellom en viktig del av evangeliet og et uttrykk for Guds nåde. Også etniske skillelinjer og konflikter er forsonet i evangeliet, og det er nettopp her vi finner kjernen i Derwin Greys forkynnelse. Fargerike fellesskap er dermed en gave fra Gud.

Hans siste bok har originaltittelen How to heal our racial divide, som handler nettopp om kraften i forsoning mellom etniske grupper som finnes i Gud frelsesplan. Guds plan er å skape seg en familie, bestående av alle folkeslag på jorden. På norsk har boken fått tittelen Fargebenådet, og er utgitt som studiebok med støtte fra K-stud.

I Det nye testamentet finner vi mye undervisning om forsoning mellom etniske grupper, da først og fremst om at Gud river ned fiendskapet mellom hedninger og jøder og gjør oss til ett folk i Ham. Dette drar Grey inn i den amerikanske konteksten, hvor han påpeker at altfor mange menigheter enten består av fargede, asiater eller hvite amerikanere.

En talsmann for migrantkirker i Norge

Selv om forholdene i Norge er annerledes enn i USA, har vi også mange felles utfordringer. Ved alle arrangementene hvor Grey underviste ble det tydelig at han taler kristne migranters sak. En migrantleder som var til stede på fagdagen i Oslo fortalte at de gjerne ble invitert med på lovsang med afrikanske trommer og livlig musikk, men å dele Guds ord en søndag var helt uaktuelt i den lokale norske forsamlingen.

Søkende flyktninger fra Midtøsten med onde hensikter?

Både Stian Eriksen og Gabriel Stephens (ved HLT) forsker på multietnisk menighetsliv ved HLT; Stian med fokus på migrantmenigheter i Norge, og Gabriel om teologiske implikasjoner for multietnisk menighetsliv. Begge deltok med verdifulle innspill fra migrantmiljøer i Norge. Inkludering og representasjon i lederskapet var blant temaene som ble tatt opp under spørsmålet om hvordan dette kan se ut i praksis.

Glasstaket

Flere av migrantlederne som var til stede på fagdagene adresserte glasstaket de møter i norsk kirkeliv, og at språkferdigheter tillegges større vekt enn for eksempel ledererfaring. Her delte også Stian Eriksen noen uttalelser fra sine intervjuer: En migrantleder stusset over at kirkesamfunnet ansatte uerfarne unge ledere uten utdannelse fremfor erfarne migrantledere med teologisk utdanning, til lederstillinger i kirkesamfunnet. En annen fortalte om mistenkelighet og mistro hos norske menighetsledere, inkludert om hans dokumenter var forfalsket.

Fargerikt disippelskap

Grey var tydelig på at vi ikke kan gjøre etniske nedslagsfelt til et spørsmål om strategi. Det er selve kjernen i evangeliet som kommer til uttrykk i det etniske mangfoldet. Vi er kalt til et fargerikt disippelskap, i etterfølgelse av Jesus, i ydmykhet og hellighet. Dermed blir det ikke rom for å gjengjelde hat med hat. Gud har kalt sitt folk til forsoning og gjenopprettelse. Ja, Gud bruker faktisk den som er annerledes enn meg til at jeg kan få vokse i godhet og kjærlighet.

Allikevel var den amerikanske pastoren klinkende klar på evangeliet om korset og soning av synd. For det er i korset vi er ett, og det er i korset vi har lik verdi. Dermed gir ikke evangeliet om forsoning for kløften mellom etniske grupper oss rom for å velge synd, verken hovmod, egoisme eller andre synder.

Et fargerikt disippelskap gir heller ikke rom for å leve i hovmod og begjær, slik Paulus uttrykker det; La ikke denne friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. Et liv i ånden er jo nettopp et liv hvor vi korsfester kjødet med dets lidenskaper og begjær, og bygger broer istedenfor imperier og grenser (Gal 5.13–26).