Farlige følelser

«Vi treng ikkje å være saklege lenger, vi kan gå etter person. Det betyr at alt er lov», sa ordfører Kristian Frisvold på et kommunestyremøte i Lom for få dager siden. Han representerer en bygdeliste, men er også medlem av Høyre.

Det voldsomme engasjementet skyldes uenighet om nedleggelse av videregående skoler i Innlandet. Ordføreren ville også at journalister skulle grave fram «all mogleg drit» om sine politiske motstandere.

«Det er krig», var begrunnelsen. Dagen etter stilte ordføreren opp i NRKs politiske kvarter – og beklaget ingenting.

Språkbruken har fått flere til å dra sammenligninger med de voldsomme utfallene som preger amerikansk valgkamp – og kanskje særlig valgkampmøtene til Donald Trump.

Ord kan skape sterke følelser. Og følelser kan være farlige. I verste fall kan de føre til vold.

Ord mobiliserer

Poenget her er ikke å sette likhetstegn mellom amerikansk valgkamp og det politiske engasjementet i Innlandet i forbindelse med skolenedleggelser.

Dessverre kan politikere i Innlandet fortelle om hets og trusler, men det er heldigvis ikke slik at innbyggerne faktisk har oppført seg som om «alt er lov» eller at det er krig. Ordfører Frisvold har også presisert at han bare ønsker bruk av «lovlige midler».

Men vi ser at ord kan mobilisere. Tusenvis av elever møtte opp i Hamar for å protestere mot skolenedleggelsene. Og i USA jubler store folkemengder når Trump truer med å fengsle politiske motstandere hvis han blir president.

Iblant fører følelsene – og engasjementet – til vold.

Et nærliggende eksempel er angrepet på kongressen 6. januar 2021. I ettertid har nyhetsbyrået Reuters identifisert over 300 voldelige episoder – inkludert minst 39 drap – koble til politiske protester. To drapsforsøk på Donald Trump bør også nevnes.

Frykten er at valget om under to uker vil føre til blod i gatene. Donald Trump har attpåtil kalt demokratene for «fiendene innenfra» og hevdet at militære styrker kanskje må gripe inn i forbindelse med valget.

Lynsjet 4000 mennesker

«Mellom 1885 og 1930 ble over 4000 svarte mennesker lynsjet i forbindelse med at segregeringen ble håndhevet eller ren undertrykking av de svart», skriver Jonathan Eig i biografien «King. Et Liv» om Martin Luther King jr.

Boken gjengir også en rekke episoder på 50- og 60-tallet der hvite mennesker brukte grov vold mot svarte mennesker. Sterke følelser var årsaken. I dag er det vanskelig å forstå at en frustrasjon over et krav om likebehandling av mennesker uavhengig av hudfarge kunne skape en så sterk frustrasjon at resultatet ble blodig vold.

I den interessante boken «Evil: Inside Human Violence and Cruelty» viser psykologiprofessor Roy F. Baumeister at mange menneskelige følelser i verste fall kan føre til grov vold. Interessant nok mener han at en solid selvfølelse kan være mer uheldig enn det motsatte.

«Det er faktisk mer presist å si at vold oppstår når folk føler at deres positive syn på seg selv blir truet eller bestridt av andre», skriver Baumeister.

Han vektlegger også at følelsen av fellesskap kan være problematisk. Folk har lett for, skriver, han å «danne grupper og ha negative holdninger til andre konkurrerende grupper».

Ordenes kraft

Ord – og følelser – ikke er det samme som handlinger. Å bli utsatt for skarpe ord er tross alt noe annet enn å bli utsatt for brutal vold. Det er heller ikke et én til én forhold mellom en uttalelse og en handling. Ord kan både misbrukes og misforstås.

Det finnes svært gode grunner til å avvise at myndighetene skal regulere vår ordbruk. I et liberalt demokrati skal ytringsfriheten være vid.

Samtidig bør kraften i ordene og følelsene våre ikke undervurderes. Som Jakob skriver om tungen:

«Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete» (Jakob 3,5-6).

Derfor skal vi holde tungen i tømme. Det er et sentralt aspekt ved kristen etikk:

«Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse», skriver Jakob (3,9-10) før han slår fast:

«Slik må det ikke være, mine søsken!»