Fasten i advent er borte
I dag er det de materielle goder som har overtatt med fråtsing i vår norske kirke.
I kirken var det faste i 40 dager før de to store kirkelige høytider: Kristi åpenbaringsdag (6. januar) og påskedag. Disse fastetidene er borte i vår kirke. I dag er det de materielle goder som har overtatt med fråtsing i vår norske kirke. La oss først se på epifania-festen (åpenbaring), som minner om Jesu fødsel og dåp.
Den ortodokse kirke kaller den også for theophaneia (åpenbaring av Gud). Fastetiden varte altså i 40 dager. Ventetiden om Han som skulle fødes (advent=komme til) blir da 6. januar og tiden fra 27. november.
Annonse
På 330-340 tallet ble Jesu dåp flyttet til 25. desember. Keiser Konstantin bestemte det. Han er «gud» som er herre over lyset. Og da mørket ga tapt 25.12. ved solvending, da hadde keiseren («gud») enda en gang vunnet med sin sol.
Nå setter Konstantin inn som den oppgående evige sol, Jesus Kristus, den som virkelig har makt over mørket. Derved knyttet han kirkemakt og keisermakt sammen. Men fastetiden har vart til vår tid.
Men nå skrumper fastetiden inn. Adventstiden blir fire uker. Først 25. desember kunne en for eksempel spise kjøttmat igjen. Vi har en tradisjon på Sørlandet om å spise torsk den siste fastedagen som var 24.12, altså julekvelden.
Fra juledag er det slutt på fasten. Jeg lurer på hvor mange sørlendinger som vet at torskemiddag er en fasterett som ble spist på julaften (siste dag i advent).
Du verden hvor vi trenger fastetiden! Ikke bare sett fra et ernæringssynspunkt og total helse. Det er ikke moralisme! Men enda mer trenger kirken å bruke faste som forberedelse til de store kirkefestene i året. Da får adventstiden en riktig mening.
Da er en knyttet til Ham som Gud sa var Hans Sønn, i hvem Han har sitt velbehag. Den rette advent begynner i å vente på Han som kommer. Husk Han skal også komme igjen! Ha en rik adventstid!
