Fastens muligheter og feller
Vi risikerer å miste evangeliet av syne om vi ikke tar behovet for å dvele ved det på alvor.
I går begynte fastetiden i kirkeåret. Fra nå og frem til påske blir vi utfordret til særlig konkret å minnes Jesu liv og tjeneste på jorden, med hovedvekten på hans lidelse, død og oppstandelse. Vi gjør klokt i å ta denne utfordringen på alvor. Det jødiske folkets historie er et tydelig vitnesbyrd om hvor viktig faste høytider er for å danne og opprettholde en kultur.
I vår tid fremstår det nokså fremmed å avstå fra et gode. Særlig når godet er mat. Det griper så konkret inn i hverdagen vår å skulle avstå fra noe så sentralt i livet. Ikke desto mindre kan vi med fordel tenke over fastens betydning gjennom den kristne kirkens historie. I vår sekulariserte tid trenger kirken all åndskraft den kan få del i.
Annonse
Det finnes en rekke forhold som kan gjøre det vanskelig å avstå fra mat. Svangerskap, barseltid og sykdom er bare noen av disse. Og Jesus selv advarte tydelig mot faste som en slags fromhetskonkurranse hvor man søker å imponere andre med sin åndelige askese. Men ikke minst nå, hvor vi opplever å ha det så travelt, risikerer vi å miste evangeliet av syne om vi ikke tar behovet for å dvele ved det på alvor.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
De siste årene ser det ut for å ha vokst frem en fornyet bevissthet om faste. Men det er faste i mange slags former. Noen faster fra sosiale medier, andre fra medier mer generelt. Noen benytter fastetiden til bevisstgjøring i forhold til klimautfordringen og andre politiske spørsmål. Dette kan være helt betimelige anliggender, og fastetiden er en god anledning til å tenke over hvordan vi lever livene våre. Men vi skal også være på vakt mot å se på fastetiden som en tid for mobilisering av politisk engasjement i kirkelig regi. Enda mer må vi unngå at fastetiden blir devaluert til en unnskyldning for å fråtse bare litt mindre.
Kamp for rettferdighet er en naturlig konsekvens av nærkontakt med evangeliet. Og i Jesaja 58 finner vi en tydelig formaning til å se fasten i et bredere perspektiv enn det vi gjerne omtaler som «åndelig». Profeten advarer både mot å plage seg selv og «bøye hodet som et siv» og legge seg i «sekk og aske», og oppfordrer de troende til å «dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus».
For den kristne kirke er fastetiden aller mest en anledning til å fordype seg i evangeliets kjerne. Det handler om at Gud ble menneske, at han døde som en soning for våre synder, og at han stod opp til vår rettferdiggjørelse. Ingen ting må få ta evangeliets plass i vår oppmerksomhet. Når Jesus selv snakket om faste, sa han blant annet dette til sine disipler: «Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg».
Fasten kommer til uttrykk på forskjellige måter. Det er bra. Og fasten må ikke bli noen tvangstrøye eller en krampaktig konkurranse i påtatt åndelighet. Snarere kan fasten være en gyllen mulighet til å leve i særlig nærkontakt med Ham som har vunnet over dødens makt, og som inviterer oss til å følge ham.
