Fastetid for dem som lengter etter vekkelse

Etter forrige søndags fastelavnsmarkering begynner fastetiden denne uken. For noen kristne er dette en spesiell tid på året. Matvanene endres, til dels ganske betydelig, og oppmerksomheten dreies mer mot åndelig fordypning og innvielse.

Men for de fleste kristne ser det ut for at fastetiden er omtrent som resten av året. Det er et paradoks at denne likegyldigheten, eller til og med kunnskapsløsheten, også ser ut til å prege den delen av kristenheten som kaller seg bibeltro eller konservativ.

«Når dere faster...», sier Jesus i Matteusevangeliet. Det var altså ikke et hvis, men et når. Mesteren formante de fastende til å ikke dyrke ytre fromhet eller å faste for å bli sett av andre. Derimot viste han til Guds lønn i det skjulte.

Et sentralt trekk ved faste er å avstå fra tilgjengelige goder. Det bør mane til sindig ettertanke at vi i vår materialistiske tid synes så lite interessert i dette. Sammenhengen mellom faste og fest fortjener å bli utforsket nærmere.

Hos Store norske leksikon kan vi lese at «I kristendommen har faste spilt en sentral rolle. I kristen kontekst innebærer faste å avstå fra en eller flere typer mat under et gitt tidsrom.»

Hos profeten Jesaja leser vi at en faste etter Guds hjerte også har helt praktiske sider. Der står det om å «sette undertrykte fri», om å «dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus». Dermed er faste også forbundet med diakoni.

Tro & Mediers daglige leder Jarle Haugland skrev nylig her i avisen om det de kaller skjermfri uke. For en aktør som Tro & Medier kan det virke rart å ville ta til orde for noe slikt, all den tid selve virksomheten deres handler om medievaner og mediebruk. Men nettopp derfor er det interessant at de markerer innledningen til fastetiden på denne måten.

Haugland siterer den svenske forfatteren Tomas Sjödin som i boken «Lyden av stillhet» skriver følgende: «Jeg tror en av de største truslene mot åndelig fordypning og modning staves distraksjon». For alle som har en smarttelefon skulle utfordringen være aktuell nok.

Den siste uken har vi kunnet lese flere reportasjer om møtene ved Asbury University i Kentucky. Det er sterkt å lese om hvordan unge mennesker opplever å møte Gud, og at møteserien fortsetter. Det gir assosiasjoner til vekkelser fra tidligere tider.

Det finnes ikke noen ferdig formel for hvordan vekkelser kan oppstå. Men et av de trekkene som gjerne blir trukket frem er forutgående bønn. MF-professor Tormod Engelskviken pekte på dette her i avisen i en kronikk i 2021. Med henvisning til forskning kunne han påpeke at «vekkelser alltid er forberedt i bønn.»

Det skulle i seg selv tjene som en viktig påminnelse, både året rundt, og ikke minst når vi nå går inn i fastetiden. Åndelig innvielse og åndelig tjeneste skulle henge nøye sammen for dem som vil se Guds rike gå frem blant oss.

Det er vel og bra å lengte etter vekkelse og forvandling. Det er på sin plass å be Gud om å gripe inn i samfunnet vårt, hvor stadig flere ser ut til å vende seg bort fra Gud.

Samtidig er det også verdt å minne om sammenhengen mellom faste og fest. Fasten danner utgangspunkt for festen. Hvis vi bare vil ha festen, mangler vi forståelse for hvordan et åndelig byggverk blir reist.